Føderale påtalemyndigheter krever maksimalstraff for radikaliserte Solingen-gjerningsmenn

Føderale påtalemyndigheter krever maksimalstraff for radikaliserte Solingen-gjerningsmenn

I en imponerende rettssak for Høyere Regionaldomstol i Köln tok den føderale påtalemyndigheten grep i dag og krever maksimalstraff for attentatmannen som er ansvarlig for et brutalt angrep i Solingen. Professor Johannes Fuß, psykolog, uttalte tydelig i sin forklaring at tiltalte ikke hadde tegn til psykiske lidelser som psykose. Likevel viser hans planlagte og målrettede oppførsel under forbrytelsen et bekymringsfullt mønster som viser et høyt nivå av farlighet og radikalisering. Det er også en betydelig risiko for tilbakefall.

Siden spiegel.de ikke var i stand til å vurdere risikoen basert på risikovurderingen, farligheten til tiltalte indikerer at den ikke er utviklet for personer med flyktningerfaring. Dette reiser spørsmål om tiltakene som er iverksatt for å vurdere slike gjerningspersoner er tilstrekkelige. Fuss klarer heller ikke å vurdere hvordan eventuell avradikalisering vil påvirke tilbakefallsrisikoen over lengre soning. Denne usikkerheten avslører manglene ved dagens tilnærminger til å håndtere radikaliserte individer.

Rollen til psykiske lidelser

Psykiske lidelser har en kompleks sammenheng med radikalisering. En analyse fra bpb.de viser at psykiske lidelser kan virke både som årsak og konsekvens av radikaliseringsprosesser. For eksempel kan psykiske lidelser som autistiske lidelser eller paranoia observeres hos mange individuelle terrorist gjerningsmenn. Psykisk sykdom øker ikke bare sannsynligheten for å opptre voldelig, men kan også oppstå fra anspente sosiale forhold og deltakelse i ekstremistiske sammenhenger.

Det er imidlertid også funnet at forekomsten av psykiske lidelser blant ekstremistiske individer ikke er høyere enn i befolkningen generelt. Helsepersonell må imidlertid bevisstgjøres for å oppdage negativ utvikling på et tidlig stadium. Fordi forebyggende tiltak kan være avgjørende for å forhindre radikaliseringsprosesser før de eskalerer. Leger og psykoterapeuter bør være pålagt å gi passende støtte til personer i en slik risiko, som vist i aerzteblatt.de.

En fin linje mellom terapi og radikalisering

Utfordringen for terapeuter forsterkes også av spenningen mellom faglig konfidensialitet og behovet for et åpent terapeutisk forhold. Radikaliserte pasienter kan lide av alvorlige psykiske lidelser som har betydelig innvirkning på rådgivningsprosessen. Dersom posttraumatiske belastningslidelser eller andre alvorlige psykiske lidelser oppstår, er øyeblikkelig psykiatrisk støtte nødvendig for å vurdere faren og om nødvendig iverksette passende tiltak.

Gitt dagens utvikling er det tydeligere enn noen gang at samfunnet må bekjempe økende radikalisering for å forhindre fremtidige tragedier. Det er opp til oss å styrke både forebyggende og terapeutiske tiltak og bevisstgjøre disse komplekse problemstillingene.