Frankrikes nye regjering i krisemodus: budsjettdebatt og mistillit!
Frankrikes nye regjering under statsminister Lecornu står overfor en kritisk uke med en truende tillitsavstemning og budsjettkrise.

Frankrikes nye regjering i krisemodus: budsjettdebatt og mistillit!
Frankrike står overfor en politisk turbulent uke da statsminister Sébastien Lecornus nyutnevnte regjering må svare på en rekke utfordringer. Kabinettet ble utnevnt søndag kveld, og helt fra starten er det et hett tema i vente: Det tungt gjeldstyngede landets budsjett skal utarbeides. De økonomiske forholdene er anspente. Med 114 prosent har Frankrike den tredje høyeste gjeldsgraden i EU, like bak Hellas og Italia, noe som ikke gjør situasjonen lettere. I tillegg er offentlige utgifter blant de høyeste i Europa, noe som gjør behovet for en gjennomtenkt spareplan desto mer presserende, som Antenne Unna melder.
Spesielt eksplosiv er faren for et mistillitsvotum, kunngjort denne uken av venstresidens parti La France Insoumise (LFI) og høyresiden Rassemblement National (RN). Suksessen til denne søknaden kan i stor grad avhenge av Lecornus regjeringserklæring. Lecornu ønsket opprinnelig å legge fram sitt budsjettutkast til parlamentet mandag. Dette krever imidlertid et tidligere regjeringsmøte, som ikke kan finne sted før tirsdag på grunn av president Macrons tur til Gaza-toppmøtet i Egypt. Dersom regjeringen ikke klarer å legge fram et bærekraftig budsjett, kan Frankrike ende opp uten et godkjent budsjett på slutten av året, noe som vil ryste det politiske landskapet ytterligere.
Høy spenning i nasjonalforsamlingen
Den politiske situasjonen i nasjonalforsamlingen er spent. Lecornu har varslet en overgangsregjering for å kunne legge frem et budsjett før utgangen av året, men forblir tro mot en sentrum-høyre-profil. Selv om Høyre har bestemt seg for ikke lenger å delta i regjeringen, er de villige til å støtte lovforslag. Dette skjer imidlertid under press fra opposisjonen, som varmer ytterligere opp med kritikk av president Macron og de planlagte innsparingene på 43,8 milliarder euro i det kommende budsjettet. Disse besparelsene er også grunnen til at tidligere statsminister François Bayrou ønsket å be om en tillitserklæring i parlamentet 8. september, som viser hvor prekær regjeringens posisjon er, som Tagesschau fremhever.
Lecornus troverdighet avhenger i stor grad av hans evne til å håndtere denne politisk og økonomisk følsomme situasjonen. Flere partier, inkludert RN, LFI, De Grønne og kommunistene, har allerede varslet at de vil stemme mot regjeringen. Bayrou kunne allerede gjenta opplevelsen til sin forgjenger Michel Barnier, som ble kastet ut av et mistillitsvotum på slutten av 2024 etter at regjeringen ikke hadde eget flertall i parlamentet.
Økonomiske forhold og utfordringene som følger av dette
Den økonomiske situasjonen i Frankrike er fortsatt et sentralt tema. I 2024 var offentlig gjeld rundt 3,3 billioner euro og budsjettunderskuddet er bekymrende 5,8 prosent av BNP. Mens Tyskland gjør det mye bedre med en gjeldsgrad på over 62 prosent, advarer økonomer om at den tyske statsgjelden også kan stige i fremtiden. [Deutschlandfunk](https://www.deutschlandfunk.de/frankreich- Debt Crisis-staatsfinanzen-eurozone-finanzunternehmen-100.html) understreker at det komplekse politiske landskapet i Frankrike – preget av tre likeverdige blokker i nasjonalforsamlingen – gjør det vanskelig å finne løsninger på det presserende gjeldsproblemet.
Macron selv møter ikke bare kritikk på grunn av budsjettsituasjonen, men spesielt på grunn av den kontroversielle pensjonsreformen, som legger opp til å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Dette tiltaket var ment å bidra til å løse underskuddet, men har skapt misnøye blant mange. Opposisjonen har allerede sendt klare signaler om at det trengs forbedringer også her. Det gjenstår å se om Lecornu og hans kabinett kan få usikkerheten til å sirkulere eller om ny politisk turbulens er nært forestående.