Varme om sommeren: Hvordan beskytter hypothalamus kroppen vår!
Lær hvordan varmt vær påvirker kroppen og oppdag forskning på varmetoleranse i Viersen.

Varme om sommeren: Hvordan beskytter hypothalamus kroppen vår!
De siste årene har somrene i Nordrhein-Westfalen (NRW) blitt stadig varmere. Spesielt regionen rundt Tönisvorst har etablert seg som et arnested for temperaturer, hvor det ble målt fantastiske 41,2 grader Celsius 25. juli 2019. Slike ekstreme verdier får deg ikke bare til å føle deg urolig, de reiser også spørsmålet om hvordan kroppen vår takler disse ekstreme forholdene. Hypothalamus, en sentral del av diencephalon, spiller en avgjørende rolle fordi den regulerer de vegetative funksjonene i menneskekroppen. Med en sunn livsstil - regelmessig mosjon, et balansert kosthold, røyking forbudt og lite alkohol - fungerer denne delen av hjernen optimalt, ettersom rp-online.de report.
Men hvordan tilpasser kroppen seg til disse stadig økende temperaturene? Forskere ved Heidelberg University har oppdaget en fascinerende tilpasningsmekanisme observert hos mus utsatt for konstant 36 grader Celsius i 30 dager. I gruppen av varmefølsomme nerveceller i hypothalamus til disse dyrene ble det identifisert en spesielt aktiv populasjon av nevroner som sender ut kontinuerlige signalstimuli. Dette er et biologisk mirakelverktøy for å beskytte kroppen mot overoppheting, som klinikum.uni-heidelberg.de beskriver.
Tilpasning i hjernen
Forskning viser at aktiviteten til disse nevronene er avgjørende for hvor godt mus takler høye temperaturer. Mus som hadde blitt vant til de 36 gradene tålte varme på opptil 39 grader Celsius i 24 timer, mens uakklimatiserte mus ga seg etter maksimalt seks timer. Dette viser hvor kraftig og tilpasningsdyktig hjernen vår er – og dette er ikke bare relevant for mus. Lignende mekanismer kan hjelpe oss mennesker å håndtere økende varmestress bedre, som rapportert av hct.online.
Forskningen til professor Dr. Jan Siemens ved Heidelberg medisinske fakultet undersøker hvordan nerveceller oppdager og regulerer temperatur. Dette viser at justeringene ikke bare har en kortsiktig effekt; Det tar flere dager med intens varmeeksponering for å øke varmetoleransen betydelig hos akklimatiserte mus. Ved å spesifikt deaktivere eller aktivere disse nevronene, har rollen de spiller for å fremme langsom, men effektiv tilpasning blitt demonstrert.
Reduser helserisiko
Gitt vedvarende høye temperaturer er behovet for ytterligere beskyttelsesstrategier klart. Mens kortvarig varme behandles med raskere respons fra kroppen, krever langvarig varmestress aktivering av spesifikke nevronale signalveier i hypothalamus. Her trengs det mer forskning for å bedre vurdere og eventuelt motvirke helserisikoen forårsaket av lange hetebølger. Målet er å utvikle strategier som er viktige for både mennesker og dyr – et steg som vil bli stadig mer aktuelt for mange av oss med tanke på klimaendringene og deres konsekvenser.