Mette Frederiksen i krise: Danmark mot Trump og migrasjon!

Mette Frederiksen i krise: Danmark mot Trump og migrasjon!

Mette Frederiksen, den danske statsministeren, befinner seg for tiden i en voldelig konflikt med USA, som kan vise seg å bli Danmarks største utenrikspolitiske krise på flere tiår. Dette er rapportert av FAZ. Mens Danmark tradisjonelt regnes som en nær alliert av USA – danske soldater har mistet livet i konfliktene i Irak og Afghanistan – vekker en aggressiv telefonsamtale mellom Frederiksen og Donald Trump oppsikt. Den tidligere amerikanske presidenten hadde foreslått å overta Grønland, som tilhører Danmark, med våpenmakt om nødvendig. Frederiksen understreket imidlertid at Grønland ikke kan kjøpes og at avgjørelsen om øyas fremtid utelukkende ligger hos grønlenderne.

I København forholder Frederiksen seg rolig i denne spente situasjonen. Hennes selvsikre oppførsel, kombinert med en klar avvisning av Trumps uttalelser, har til og med økt hennes godkjenning blant befolkningen. Hun kommuniserer regelmessig med innbyggere via Facebook, og viser at hun fortsatt er tilgjengelig i krisetider. Politikeren har ledet landet uimotsagt i seks år og har gjort seg bemerket som en hardliner de siste årene, spesielt i migrasjonsspørsmål.

EUs rolle og migrasjonspolitikk

Med det danske EU-rådsformannskapet som nettopp har begynt, er fokuset på migrasjon og europeisk forsvar. Høyt Speil Frederiksen er ikke uten kontroverser; I EU blir hun noen ganger sett på som en outsider. Likevel har hun blitt en pioner i diskusjonen om nye løsninger i migrasjonspolitikken for å sikre sosialt samhold i Danmark. Hun ser på Ukraina-konflikten som en kamp for Europas frihet, noe som underbygger hennes engasjement for Ukraina.

Danmarks tilnærming til immigrasjon har endret seg dramatisk de siste tiårene. Der landet en gang var kjent for sin liberale holdning til flyktninger, har politikken blitt stadig mer spent etter den europeiske flyktningkrisen i 2015. De Federal Agency for Civic Education viser til at Danmark i dag har den mest restriktive asylpolitikken i Norden. Landet har en opt-out-regel som utelukker det fra EUs felles europeiske asylsystem (CEAS) og har fremmet forslag til EU-kommisjonen om å sette ut migrasjonspolitikk og opprette retursentre.

Tallene er også avslørende: Per 1. januar 2024 bodde det rundt 943 066 innvandrere og deres etterkommere i Danmark, noe som tilsvarer rundt 16 % av den totale befolkningen. Andelen innvandrere har økt fra 3 % i 1980 til 15,8 % i 2024. Til tross for de høye tallene er tilgang til statsborgerskap fortsatt nesten umulig for innvandrere, og kritikere sier at Danmark presterer dårlig på områdene familiegjenforening og permanent opphold.

I denne spente situasjonen gir den nåværende utviklingen rundt Grønland og migrasjonspolitikk livlig diskusjon i Danmark og utover. Frederiksen må nå ikke bare holde øye med den innenrikspolitiske stemningen, men også revurdere internasjonale forhold til USA og ytterligere befeste Danmarks rolle i EU.