Ordfører i Mainz advarer: økonomisk tilførsel på 600 millioner løser ingen problemer!

Ordfører i Mainz advarer: økonomisk tilførsel på 600 millioner løser ingen problemer!

I Rheinland-Pfalz ruller det inn et økonomisk overskudd på 600 millioner euro for kommunene, men effektene er fortsatt kontroversielle. Statsminister Alexander Schweitzer (SPD) erkjente denne massive økonomiske injeksjonen i en regjeringserklæring, men ikke alle aktører er entusiastiske. Ordføreren i Mainz, Nino Haase, som forventer en bevilgning på 30 til 40 millioner euro til byen sin, bemerker at denne hjelpen bare er en dråpe i havet.

En titt på situasjonen viser tydelig at til tross for disse friske pengene, gjenstår strukturelle problemer i mange byer og samfunn. Ifølge Haase vil utgiftene til obligatoriske sosiale ytelser i Mainz alene øke med 25 til 26 millioner euro fra i år til neste år. For 2026 er det til og med snakk om nesten 500 millioner euro som må budsjetteres for på dette området. – Det er noe å si, sier Haase, som understreker at det haster med ytterligere grep for å forbedre kommunal finansiering, blant annet ved å redusere byråkratiet og fremskynde godkjenningsprosedyrene.

Detaljer om den økonomiske tilskuddet

De 600 millioner euro skal fordeles ved hjelp av en fordelingsnøkkel som er basert på kommunenes sosiale utgifter. 300 millioner euro skal tas ut av statens reserver i år og neste år. Denne tilnærmingen er en del av et større beredskapsprogram som staten ønsker å sikre at kommunene er i stand til å handle med daglige nyheter rapportert.

I forbindelse med denne økonomiske støtten utarbeides det også et tilleggsbudsjett som skal behandles sommeren 2025. Det er også verdt å nevne at distrikter som Cochem-Zell og Südwestpfalz allerede planlegger å ta rettslige skritt mot underfinansieringen av sine kommuner. Pirmasens har allerede tatt rettslige skritt for å representere interessene til medlemmene i Rheinland-Pfalz Association of Cities.

Langsiktige strategier

Utfordringene kommunene står overfor er imidlertid ikke nye. Katalogen over oppgaver og utgifter er omfattende og varierer avhengig av krav, som i Finansdepartementet i Rheinland-Pfalz skal leses. Den kommuneøkonomiske utjevningen, som utgjør over 40 % av kommunenes samlede inntekter, ble reformert for å styrke de behovsbaserte økonomiske minsteressursene. Denne reformen ble først innført i 2023 og kan være avgjørende for kommunenes fremtidige økonomiske situasjon.

I tillegg planlegger delstatsregjeringen en investeringsoffensiv som også vil forenkle nettbaserte søknader om finansiering. Men diskusjonen om hvordan midlene skal brukes er fortsatt heftig. Mens De Grønne etterlyser justeringer av de nåværende omstendighetene, kritiserer CDU det umiddelbare programmet som utilstrekkelig, og AfD stiller spørsmål ved tidspunktet for programmet før delstatsvalget.

Gitt den historisk dårlige økonomiske situasjonen i mange byer, blir de neste trinnene overvåket. Presset øker for å bærekraftig forbedre kommuneøkonomien. Kommunikasjon mellom staten, kommuneforeningene og andre interessenter vil være avgjørende de neste ukene for å sette kursen for fremtiden.