Rettferdighet under press: OVG-vedtak setter pressefriheten i SH i fare!

Rettferdighet under press: OVG-vedtak setter pressefriheten i SH i fare!

En høyesterettsavgjørelse vekker oppstandelse i medielandskapet: Schleswig-Holstein Higher Administrative Court (OVG) har bestemt at myndighetenes avvisning av presselovopplysninger er å betrakte som en administrativ handling. Det betyr at journalister ikke lenger vil kunne saksøke direkte mot slike avgjørelser i fremtiden. I stedet må de gjennom en intern klageprosess, som potensielt kan komme i veien for lidenskapelig rapportering. Dette melder LTO.

Avgjørelsen er i strid med tidligere praksis og oppfatningen fra Federal Administrative Court. Bakgrunnen for saken var en forespørsel fra avisen Bild om en seksualkriminell etterforskning, som ble avvist av Flensburg statsadvokatembeter. Som svar på dette avslaget saksøkte avisen Bild, representert ved advokatfirmaet Partsch & Partner, delstaten Schleswig-Holstein. Men OVG avslo hastesøknaden og gjorde det klart at det riktige søksmålet var et plikttiltak i hovedforhandlingen.

I fokus for pressefrihet

Denne nye forskriften blir sett på som en potensiell trussel mot pressefriheten. – Journalister har så langt vært i stand til å reise søksmål direkte dersom myndighetene ikke svarer på henvendelser, understreker Verden. OVGs vedtak begrenser denne direkte rettsadgangen, noe som gjør det betydelig vanskeligere å gi rask og rettidig rapportering.

Innsigelsesprosedyren som nå er nødvendig har ingen fastsatt maksimal varighet. Det betyr at journalister først kan klage for manglende handling etter tre måneder dersom det ikke kommer svar. I tillegg må de sette i gang en innsigelsesprosedyre mot eventuelle avviste eller uriktige opplysninger. Presset på mediene økes dermed merkbart.

Innvirkning på medielandskapet

Virkningene av denne avgjørelsen kan være vidtrekkende, ikke bare i Schleswig-Holstein, men også i andre føderale stater, ettersom det ikke finnes en enhetlig presselov på føderalt nivå. OVG-vedtaket har også skapt diskusjoner i juridiske miljøer fordi det blir sett på som dogmatisk sårbart og funksjonelt feil. Kritikere frykter at det setter aktualiteten i pressearbeidet i fare og gjør det vanskeligere for journalister å innhente relevant informasjon.

Selv om vedtaket begrenser tilgangen til informasjon for journalister, understrekes det at det fortsatt er mulighet for å søke om midlertidig rettsvern, forutsatt at det kan påvises en allmenn interesse og en sterk samtidsrelevans. Spørsmålet gjenstår imidlertid om hvordan dette nye regelverket vil påvirke medierapporteringen på lang sikt.