Ny forskerskole i Lübeck: Fremtidens antistoffforskning!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ny forskerskole ved Universitetet i Lübeck fra våren 2026: Tverrfaglig forskning på antistoffmekanismer.

Neues Graduiertenkolleg an der Universität zu Lübeck ab Frühjahr 2026: Interdisziplinäre Forschung zu Antikörpermechanismen.
Ny forskerskole ved Universitetet i Lübeck fra våren 2026: Tverrfaglig forskning på antistoffmekanismer.

Ny forskerskole i Lübeck: Fremtidens antistoffforskning!

Ved universitetet i Lübeck får forskning på immunmekanismer ny fart. Den nye forskerskolen GRK3095 starter sitt arbeid våren 2026. Fokus er på bakgrunnen av antistoffreaksjoner, spesielt i hud, lunger og tarm. Finansieringen kommer fra den tyske forskningsstiftelsen (DFG) og ledes av de to anerkjente professorene, prof. Dr. Rudolf Manz (ISEF) og prof. dr. Stefanie Derer-Petersen (Institut of Nutritional Medicine), ledet.

Høgskolen har som mål å få en dyp forståelse av aktivering av B-celler, som spiller en sentral rolle i antistoffdannelse. Forskerne ønsker å tyde mekanismene som forårsaker både beskyttende og patogene antistoffer. Den tverrfaglige tilnærmingen og bioinformatikkfokuset skaper en strukturert opplæring for doktorgradsstudenter. De lærer blant annet programmeringsspråk, maskinlæring og tverrfaglig kommunikasjon for å være optimalt forberedt på vitenskapelige karrierer.

En helhetlig tilnærming

Opplæringskonseptet til forskerskolen inkluderer en strukturert læreplan og tandemveiledning. To overlappende kohorter er ment å skape en bærekraftig peer learning-struktur. Deltakelsen av Christian Albrechts University of Kiel (CAU) som et medsøkende universitet styrker samarbeidet mellom universitetene og muliggjør bredere utveksling innen det vitenskapelige miljøet.

Integrering i det eksisterende forskningslandskapet er et annet sentralt element. Forskerskolen vil være en del av Cluster of Excellence "Precision Medicine in Chronic Inflammation" (PMI), som fremmer en nær forbindelse mellom forskning og klinisk anvendelse. Dette initiativet er en del av en bredere strategi for å fremme unge forskere innen translasjonsmedisin.

Historiske røtter til immunologi

Immunologiens betydning for helsen kan neppe overvurderes. Denne disiplinen studerer kroppens forsvarsmekanismer mot ulike infeksjoner. Kroppen møter mikroorganismer hver dag som er potensielt patologiske. Likevel forblir de fleste mennesker friske, noe som understreker effektiviteten til immunsystemet. Som pmc.ncbi.nlm.nih.gov forklarer, var Edward Jenner en pioner på området i 1796 da han utviklet kukoppvaksine mot kopper.

Immunologiske mekanismer er avgjørende for å forstå både akutte og kroniske sykdommer. Mens medfødt immunitet danner kroppens første forsvarslinje, utvikler adaptiv immunitet spesifikke responser på patogener. Oppdagelsen av antistoffer som spesifikt binder til giftstoffer alene har revolusjonert moderne medisin. Hovedgruppene av patogener inkluderer virus, bakterier, sopp og parasitter, som kan kontrolleres av ulike mekanismer, inkludert fagocytose, som dkfz.de rapporterer.

Det nye initiativet i Lübeck bidrar til å styrke utdannings- og forskningsstedet ytterligere og gir et viktig bidrag til utviklingen av nye immunterapier og vaksiner. Fremtiden for immunforskning ser lovende ut, og med de riktige ressursene vil man garantert oppnå mange gjennombrudd.