Big Tech i trådkorset: Setter Amazon og Google demokratiet vårt i fare?

Big Tech i trådkorset: Setter Amazon og Google demokratiet vårt i fare?

1. juli 2025 blir det klart at kraften til store digitale plattformer som Amazon, Google og Meta blir stadig viktigere ikke bare i økonomien, men også i demokratiet. Disse selskapene blir oppfattet som nye titaner, som genererer betydelige inntekter gjennom netthandel og reklame. Men mens de former det økonomiske landskapet, er det kritiske røster som advarer om at deres dominans truer demokratiet. Som ORF rapporterer, har denne påvirkningen til og med blitt beskrevet som et "digitalt statskupp" fordi plattformene i stor grad bestemmer hva brukere kan lese, høre og se.

Men diskusjonen om teknologiselskapers innflytelse går langt utover fortiden. Nettplattformer som X, TikTok og YouTube utfordrer offentlig debatt og ytringsfrihet. I sine bidrag tar eksperter som Anna Jobin og Manuel Puppis opp utfordringene som følger med å regulere disse plattformene. I Europa, for eksempel, er det ifølge forskerne tillatt å ytre seg så lenge de tjener allmennhetens interesse. Imidlertid er regulering en varm potet, spesielt når det gjelder hvordan man skal håndtere lovlig, men potensielt skadelig innhold.

Farene ved plattformkraft

Teknikgigantene er ofte i fokus for kritikk som en trussel mot konkurranse og frihet. En kommentar fra det tyske instituttet for økonomisk forskning gjør det klart at bare noen få selskaper ikke bare ønsker å kontrollere markeder, men også aktivt påvirke den politiske diskursen. Mark Zuckerberg, for eksempel, presser på for å forhindre konkurransesanksjoner mot amerikanske teknologiselskaper. Dette skjer i et miljø hvor han til og med har kunngjort at han vil gi avkall på faktasjekking – skape rom for desinformasjon. La oss spørre oss selv hva dette betyr for vårt demokrati!

Sammenhengen mellom økonomisk makt og politikk er ikke lenger en hemmelighet. Entreprenører som Elon Musk og Jeff Bezos bruker plattformene deres ikke bare for forretningssuksess, men også for å påvirke politiske beslutninger. Musk sensurerer innhold på X, mens Bezos kontrollerer Washington Post, hvor viktige politiske meninger dannes. Eksperter kaller denne utviklingen fremveksten av et plutokrati som setter grunnlaget for et demokratisk samfunn i fare.

Jakten på løsninger

Det er oppfordringer til strukturelle reformer for å desentralisere makten til disse selskapene og sikre rettferdig konkurranse. Stemmene blir stadig høyere som sier at det ikke bare er nødvendig med konkurransesaker mot Google og Co., men at det også kreves reelle, dyptgripende endringer for å bryte den monopolistiske dynamikken. Hvem tjener egentlig på dagens forhold og hvem er marginalisert? Disse spørsmålene gjenstår å avklare.

Det er fortsatt mye å gjøre når det gjelder regulering. EU har allerede laget reguleringer som Digital Services Act og Digital Markets Act, men mange plattformer fortsetter å operere på sidelinjen av loven. Til tross for all innsats for digitalt selvforsvar og mediekunnskap, gjenstår det å merke seg at løsningene ikke bare kan søkes på individnivå, men krever omfattende strukturelle endringer.

Vi lever i en tid hvor det er avgjørende å omforme det digitale landskapet slik at ytringsfrihet og konkurransefrihet i et demokratisk samfunn ikke blir etterlatt. Ballen ligger nå hos politiske beslutningstakere for å sette rett kurs – for saken berører oss alle.

For ytterligere informasjon og dypere innsikt om dette emnet, ta en titt på artiklene fra ORF, Universitetet i Freiburg og DIW.