Europeisk samholdspolitikk: Fremtidige strategier for sterke regioner!

Europeisk samholdspolitikk: Fremtidige strategier for sterke regioner!

Hva skjer i europeisk politikk nå? Viktige avgjørelser vil bli tatt 14. juli 2025, spesielt angående EUs samholdspolitikk. Dette området, som har eksistert siden 1960-tallet med Det europeiske sosialfondet (ESF), har som mål å styrke økonomisk, sosial og territoriell samhørighet i medlemsstatene og redusere regionale ubalanser. Ifølge dihk.de utgjør samholdspolitikk nesten en tredjedel av EU-budsjettet og vil bli diskutert betydelig i uken som kommer.

Hvilken betydning har samholdspolitikken i det kommende flerårige økonomiske rammeverket (MFF), som skal presenteres av EU-kommisjonen 16. juli? Denne nye perioden, som går fra 2028 til 2034, vil ikke bare bli sett fra et økonomisk perspektiv, men kan også ha en avgjørende innvirkning på miljøspørsmål. Umweltbundesamt fremhever i sin nåværende rapport at 30 prosent av midlene bør brukes til klimatiltak, noe som betyr at samholdspolitikken også fungerer som en løftestang for økologiske bekymringer i alle EU-regioner.

Utfordringene og endringene

Til tross for de positive tilnærmingene er det også bekymringer. Det er oppe til debatt om samholdspolitikken vil svekkes av mulige økonomiske kutt til fordel for forsvarsutgifter. Diskusjonen om større sentralisering av forvaltningen av samhørighetsfondene er i full gang. Sentralisering vil kunne føre til at regionenes handlingsrom begrenses. Dette utgjør en risiko for at det kan utvikles færre skreddersydde løsninger for regionale utfordringer.

Et sentralt punkt er den høye administrative belastningen knyttet til å søke om midler fra programmer som EFRU og ESF. Mange aktører her etterlyser standardisering og digitalisering av prosedyrer. Tanken er å skape mer fleksibilitet og målrettet støtte til bedrifter for å gjøre det enklere å bruke midlene og redusere unødvendig byråkrati.

Kjernemål i sikte

For å gjøre samhørighetspolitikken egnet for fremtiden, er justeringer av innholdet nødvendig. En retur til klare kjernemål anses som nødvendig. Sentrale tilnærminger som skal bidra til å styrke konkurranseevnen inkluderer investeringer i infrastruktur, promotering av fagarbeidere og målrettede opplæringstiltak. En annen sak er balansen mellom krisereaksjoner og gjennomtenkt programplanlegging, som også kan sette fart på Europas evne til innovasjon. Umweltbundesamt understreker at det å ta hensyn til miljø- og klimaspørsmål ikke bare støtter konkurranseevnen, men fremmer også sosial tilfredshet og et sunt miljø.

I de kommende månedene vil europeiske, nasjonale og regionale aktører intensivt debattere utviklingen i samholdspolitikken. Ifølge EU-kommisjonens forslag er det nødvendig med forhandlinger med EU-parlamentet og rådet. En endelig avtale må imidlertid bekreftes enstemmig av medlemslandene og ved flertall av Europaparlamentet. Det er viktig at den kommersielle økonomiens interesser ikke tapes av syne.

De kommende vedtakene kan få vidtrekkende konsekvenser for regionene og deres utvikling. Det blir derfor spennende å se hvordan forhandlingene utvikler seg og hvilke prioriteringer som blir satt til slutt.