Iran på randen: økonomisk krise og krig truer med å splitte landet!

Iran på randen: økonomisk krise og krig truer med å splitte landet!

Situasjonen i Iran har forverret seg dramatisk de siste dagene. For en uke siden satte Israel i gang et militært angrep på iranske anlegg som har hatt mange innvirkninger på landet og dets folk. Disse angrepene var rettet mot både militære installasjoner og Irans kontroversielle atomprogram. Spesielt rammet er store olje- og gassproduksjonssteder, inkludert gassfeltet South Pars og Asaluyeh-raffineriet, som ble bombet. FAZ rapportert.

Den umiddelbare effekten av disse angrepene var en dramatisk nedgang i den iranske rialen, som falt med 18 prosent under de første streikene. For å stabilisere den destabiliserte valutaen har regjeringen forbudt valutahandel og nettsteder har ikke lenger lov til å vise prisinformasjon på dollar eller kryptovalutaer. I tillegg prøver den iranske sentralbanken å motvirke mulig kapitalflukt mens aksjemarkedet står stille. Bensin blir rasjonert på landets bensinstasjoner, noe som fører til lange køer og ytterligere belaster det allerede anspente økonomiske klimaet.

Økonomisk elendighet og pågående sanksjoner

Den allerede elendige økonomiske situasjonen i Iran forverres av disse væpnede konfliktene. Før krigen slet landet med en inflasjonsrate på over 35 prosent; Fattigdom og en krympende middelklasse er dagens orden. Den hyppige mangelen på strøm og vann gjør også levekårene til befolkningen dårligere. Vestlige sanksjoner, som har blitt intensivert under Trump-administrasjonen siden 2018, har lagt hardt press på Irans økonomi. Fremfor alt ble oljeeksporten, som representerer landets viktigste inntektskilder, hardt rammet av tiltakene, selv om Kina som hovedkjøper kun kan hjelpe i begrenset grad.

Men det er ikke bare sanksjonene som har skylden for denne krisen. Korrupsjon og vanstyre har svekket landets økonomiske strukturer ytterligere, noe skandalen rundt tehandelsselskapet Debsh viser. Det sies også at statstilknyttede selskaper tjener på sanksjonene, mens private selskaper lider under konsekvensene. Observatører ser dystre utsikter for landets fremtid: Det er ventet en dyp økonomisk krise, og mange skeptikere lurer på om sanksjoner faktisk kan føre til en ny vurdering fra regjeringens side. Eksempler fra land som Cuba og Venezuela viser at sanksjonerte regimer ofte ikke abdiserer eller avviker fra sin kurs.

Politisk og sosial situasjon

I mellomtiden blir den innenrikspolitiske situasjonen i Iran merkbart verre. Omid Nouripour, visepresident i Forbundsdagen og politikeren i De Grønne, advarer mot en mulig eskalering av konflikten mellom Iran og Israel, som kan få fatale konsekvenser for hele regionen, inkludert Israel. Han beskriver situasjonen som en potensiell «flamme» og krever at alle sider utviser maksimal tilbakeholdenhet for å bryte voldsspiralen og beskytte sivilbefolkningen. Særlig sivilbefolkningen lider under den spente situasjonen, med landsomfattende mangel på drivstoff og grunnleggende forsyninger.

Uroen øker blant befolkningen. Mange prøver å forlate Teheran, mens den iranske ledelsen har tatt få sivilforsvarstiltak. Det finnes ingen luftalarmer og tilfluktsrom, og folk lever i konstant usikkerhet, mens anti-regimet klima undertrykkes ytterligere med arrestasjoner og internettstanser.

I internasjonal sammenheng oppfordret store utenriksministre, inkludert Tysklands Johann Wadephul, Iran til å gå tilbake til forhandlinger om sitt atomprogram uten forutsetninger. Dette ble også støttet av G7-ledere, som gjorde det klart at Iran ikke skulle ha tilgang til atomvåpen.

Irans katastrofale økonomiske og sosiale situasjon er fortsatt et hett tema. Eksperter er skeptiske til om utenlandske sanksjoner virkelig vil føre til en endring i politisk atferd i Iran, eller om presset vil føre til at regimet ytterligere befester sin kontroll over sivilsamfunnet. Spørsmålet gjenstår hva som vil skje videre for landet og hvilke konsekvenser konflikten vil få for regionen.