Kritikk av Putins skatteplaner: Små bedrifter i fare!

Kritikk av Putins skatteplaner: Små bedrifter i fare!

Den økonomiske situasjonen i Russland er preget av konstant uro, og den siste utviklingen viser tydelig hvor alvorlig Kremls finanser er. Med budsjettet for 2025 med et betydelig underskudd på 5,7 billioner rubler, planlegger russiske myndigheter store skatteøkninger som vil få vidtrekkende konsekvenser for næringslivet i landet. Vladimir Putins tiltak for å stabilisere økonomien møter stor motstand fra næringsforeninger og bedriftsrepresentanter. Sergei Borisov, leder av en lobbygruppe for små bedrifter, kaller planene et «sjokk for alle små bedrifter» og advarer om den langsomme, men enorme innvirkningen på små og mellomstore bedrifter.

Den planlagte innføringen av merverdiavgiftsplikt for selskaper med en årlig omsetning på over 10 milliarder rubler er spesielt kritisk sett. I tillegg skal IT-selskaper utelukkes fra skattelettelser, noe som vil forsterke den allerede spente situasjonen i bedriftssektoren ytterligere. Over 700 000 gründere, det vil si én av ti i Russland, er berørt av skatteøkningene. I en undersøkelse blant mer enn 11 000 gründere sa en tredjedel at de ville legge ned virksomheten hvis skatteøkningene inntraff. Dette reiser spørsmål om hva som vil skje med entreprenørskap i Russland, ettersom én av fire respondenter også planlegger å si opp ansatte, noe som kan legge ytterligere belastning på den allerede slitende økonomien.

Skatteøkninger og deres konsekvenser

Regjeringens planer inkluderer ikke bare tiltakene nevnt ovenfor, men også en generell økning av selskapsskattene – selskapsskattesatsen bør opp fra 20 til 25 prosent. Inntektsskatten skal også økes etappevis, noe som vil legge en ekstra belastning på spesielt høyere inntekter. Inntekter mellom 5 og 20 millioner rubler (rundt 51 000 til 206 000 euro) vil stige fra 15 til 18 prosent, mens inntekter på 50 millioner rubler eller mer vil møte en toppskattesats på 22 prosent. Disse skatteøkningene er de største under Putins styre og anslås å samle inn 27 milliarder euro årlig.

Regjeringen rettferdiggjør økningen med de enorme underskuddene som har oppstått siden starten av Ukraina-krigen. Departementene har funnet ut at statens utgifter har oversteget inntektene siden februar 2022. I 2022 og 2023 vil underskuddene utgjøre rundt 68 milliarder euro, og reservene i det nasjonale velstandsfondet har krympet med rundt det halve, slik at bare rundt 50 milliarder euro er tilgjengelig for øyeblikket. Disse reservene har blitt brukt til å dekke budsjettunderskuddet, noe som er spesielt bekymringsfullt dersom krisen forverres.

Entreprenører bekymret

Bekymringene til gründere er forståelige. Irina Pankratova, en studioeier, kritiserer skatteøkningene som urettferdige, mens Sergei Pakhomov, en dagligvarebutikkeier, også gir uttrykk for bekymringene sine. De økende kostnadene og levedyktigheten til virksomhetene er i fare. Næringslivsforeninger advarer om at skatteøkningene spesielt vil ramme små bedrifter, noe som til slutt kan sette Kremls skatteinntekter i fare. Denne utviklingen fremhever skjørheten i den russiske økonomien og usikkerheten som gründere vil møte i de kommende månedene.

Oppsummert kan man si at Kreml står overfor enorme utfordringer. Mens skatteøkningene allerede er på dagsorden, gjenstår det å se hvordan de berørte selskapene vil reagere på disse åpenbare belastningene. Presset på småbedriftseiere kan i siste instans føre til nedleggelse av mange virksomheter og få ytterligere negative konsekvenser for økonomien. Kremls planer for de kommende årene ser dystre ut, og uten rettidige justeringer kan dette bety slutten for mange små bedrifter.