Junirekord: Over 2300 varmedødsfall i Vest-Europa på grunn av klimaendringer!
Enzkreis rapporterer om klimaendringer og varmedødsfall: rekordtemperaturer i 2023 krever presserende tilpasningstiltak.

Junirekord: Over 2300 varmedødsfall i Vest-Europa på grunn av klimaendringer!
Juni 2023 vil gå inn i historiebøkene i Vest-Europa som en rekordmåned: det er nå bekreftet at det var den varmeste juni som noen gang er registrert, med en gjennomsnittstemperatur på 20,49 grader Celsius. Dette viser de siste dataene fra EUs klimatjeneste Copernicus, som dateres tilbake til 1950. Spesielt eksplosivt: Ekstremer på over 40 grader celsius er nådd i mange byer, som en omfattende studie viser, som også peker på de ødeleggende varmerelaterte dødsfallene. Resultatet: I perioden med en hetebølge fra slutten av juni til begynnelsen av juli ble det talt til sammen rundt 2300 dødsfall i tolv europeiske storbyer, en dramatisk økning som er sterkt knyttet til klimaendringer. Statistisk sett ble rundt 1500 av disse dødsfallene direkte tilskrevet stigende temperaturer forårsaket av global oppvarming. I en tid da mange ennå ikke hadde følt varmen helt, var risikoen spesielt høy. Uten påvirkning av klimaendringer ville bare 800 mennesker ha dødd av varme, noe som understreker den alarmerende effekten av global oppvarming. [PZ News rapporterer](https://www.pz-news.de/home_artikel,-Rekord-Juni-fuer-Westeuropa-Hohe- Zahl-von-Hitzetoten-_arid,2239875.html).
Ser man på tallene i detalj, blir det tydelig at eldre borgere lider spesielt av varmen. 88 prosent av varmerelaterte dødsfall rammet personer i alderen 65 år og over. Tallene var spesielt høye i urbane områder som Milano (320 ekstra dødsfall), Barcelona (286) og Paris (235). London (171) og Frankfurt (21) led også av de ekstreme temperaturene som klimaendringene driver opp globalt, og ikke bare i Europa. Globalt var juni 2023 den tredje varmeste som er registrert, og den globale temperaturen har steget 1,3 grader Celsius siden førindustriell tid. At hetebølger forårsaker flere dødsfall enn andre naturkatastrofer, som Valencia-flommene der 224 mennesker døde, er like talende som det er bekymringsfullt. DW.de påpeker at daglige maksimale temperaturer stiger med 1 til 4 grader Celsius på grunn av klimaendringer. Og en forskjell på bare 2 til 3 grader kan bety en livstruende situasjon for mange.
Helseeffekter og sosiale utfordringer
Særlig bekymringsfulle er helsekonsekvensene av varmen. Studier viser at over 47 000 mennesker i Europa døde som følge av høye temperaturer bare sommeren 2023. Det er tydelig at de mest sårbare gruppene, spesielt personer med tidligere sykdommer eller de eldre generasjonene, lider spesielt av varmestress. Robert Koch Institute anslår at det faktiske antallet tilfeller forårsaket av tropiske sykdommer overført av spredningsarter som den asiatiske tigermyggen kan være 40 til 50 ganger høyere enn offisielt dokumentert. Deutschlandfunk understreker at spredning av slike sykdommer representerer en enorm helserisiko og oppstår ved siden av de psykologiske utfordringene som manifesterer seg hos mange mennesker som følge av klimaendringer.
Politikken står overfor enorme utfordringer. Mange byer er fortsatt ikke tilstrekkelig forberedt på helserisikoen forårsaket av hetebølger, som blir kritisk undersøkt av eksperter, spesielt i Tyskland. Mangel på skygge, utilstrekkelig grøntareal og overdreven tetting er noen av problemene som må løses for bedre å overleve hetebølgen. Forslag for å dempe effektene av klimaendringer, som å stoppe forbrenningen av fossilt brensel og utvide fornybar energi, er virkelig en utfordring samfunnet må ta tak i. Det skal ikke glemmes at tiltak for å tilpasse seg klimaendringer, som etablering av skyggelagte områder eller utvidede varmebeskyttelseskonsepter, ikke bare er retningslinjer, men handlingsanvisninger som vil være av avgjørende betydning for fremtidige generasjoner.