Studenter som rengjøringsmidler? Varm tvist om renslighet på skolene!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I Enzkreis forårsaker forslaget om at studentene rengjør klasserommene seg selv kontroversielle diskusjoner om ansvar og økonomisk lettelse.

Im Enzkreis sorgt der Vorschlag, dass Schüler ihre Klassenräume selbst reinigen, für kontroverse Diskussionen über Verantwortung und finanzielle Entlastung.
I Enzkreis forårsaker forslaget om at studentene rengjør klasserommene seg selv kontroversielle diskusjoner om ansvar og økonomisk lettelse.

Studenter som rengjøringsmidler? Varm tvist om renslighet på skolene!

Et forslag fra ordføreren i Schwäbisch Gmünd forårsaker mye samtale: Barn og unge skal hjelpe til med å rense klasserommene. Denne ideen, som blir møtt med en viss ro i regionen, har likevel forårsaket et virkelig rop. Forskriften som omgir bord og feiende tjenester er allerede en del av hverdagen på mange skoler. Hovedårsaken bak debatten er håpet om å styrke studentenes selvansvar og samtidig oppnå økonomisk lettelse for lokale myndigheter. I følge PZ News kan dette avlaste byen på opptil 250 000 euro årlig.

Men forslaget tiltrekker seg også klar kritikk. Skeptikere, inkludert representanter for Enzkreis -ordførerne, lurer på hvor betydelige besparelser faktisk kan oppnås gjennom feiing eller støvsuging. Det understrekes også at vedlikeholdet av skolebygninger faktisk er i hendene på byene og kommunene, som i økende grad sliter med økonomiske vanskeligheter. I denne sammenhengen husker interiørminister Thomas Strobl (CDU) også sine egne erfaringer med å rengjøre klasserom - en aktivitet som han ikke synes er traumatisk, men kontroversen taler nå bind i statspolitikk.

En titt på det juridiske rammeverket

Men hvordan ser det ut lovlig? Baden-Württemberg kulturdepartementet er av den oppfatning at det ikke er noen tilstrekkelig juridiske rammer til å ansette studenter som rengjøringspersonell. Bare pedagogisk motiverte samfunnsaktiviteter er tillatt, og forslaget kan gi inntrykk av at studentene er late. Dette kritiseres ikke bare av studentrepresentanter, men også av foreldrerepresentanter, som frykter at ansvaret vil skifte strukturelle problemer. Stemmer fra [Stuttgarter Nachrichten] (https://www.stuttgarter-nachrichten.de/content.reinigungsarbeiter-an-schulen-die-putz-deb atte-wurf-ein-besseres-licht-auf-scchueler-voellig-zu-unrecht.46073e09-6c39-4b86-a906-4e88341148e1.html) hevder at skoler ikke skal fungere som erstatning for rengjøringspersonell, barn skal lære og ikke rengjøre.

Parallelt med denne debatten er det allerede tilnærminger i Tyskland for frivillig å involvere studenter i rengjøring, for eksempel gjennom studentselskaper som tar på seg rengjøringsarbeid. I utlandet som i Japan og Singapore rengjør elevene klasserommene hver dag, og det er en del av skolekulturen deres. Det handler ikke bare om renslighet, men også om lagånd og en ansvarsfølelse, som na-dr rapports. Å håndtere den aktuelle debatten reiser grunnleggende spørsmål om verdier og ansvar i utdanning.

Konklusjon: Et følsomt tema med mange fasetter

Diskusjonen om elever som holder skolestuer rene er mer enn bare et pragmatisk forslag. Det berører også spørsmål om utdanning, ansvar og den økonomiske belastningen for kommunene. Det gjenstår å se hvordan frister vil roe seg rundt dette problemet, og om kreative løsninger vil bli funnet som å ta både renslighet og utdanning i betraktning.