Studenter som renholdere? Varm strid om renslighet i skolene!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

I Enzkreis forårsaker forslaget om at elevene vasker klasserommene selv, kontroversielle diskusjoner om ansvar og økonomisk lettelse.

Im Enzkreis sorgt der Vorschlag, dass Schüler ihre Klassenräume selbst reinigen, für kontroverse Diskussionen über Verantwortung und finanzielle Entlastung.
I Enzkreis forårsaker forslaget om at elevene vasker klasserommene selv, kontroversielle diskusjoner om ansvar og økonomisk lettelse.

Studenter som renholdere? Varm strid om renslighet i skolene!

Et forslag fra ordføreren i Schwäbisch Gmünd skaper mye samtale: barn og unge bør hjelpe til med å rydde klasserommene deres. Denne ideen, som blir møtt med en viss ro i regionen, har likevel skapt et skikkelig ramaskrik. Regelverket rundt bord- og feiertjenester er allerede en del av hverdagen på mange skoler. Hovedårsaken bak debatten er håpet om å styrke elevenes egenansvar og samtidig oppnå økonomiske lettelser for lokale myndigheter. Ifølge PZ News kan dette avlaste byen med opptil 250.000 euro årlig.

Men forslaget får også klar kritikk. Skeptikere, inkludert representanter for Enzkreis-ordførerne, lurer på hvor betydelige besparelser faktisk kan oppnås ved å feie eller støvsuge. Det understrekes også at vedlikehold av skolebygg faktisk er i hendene på byene og kommunene, som selv i økende grad sliter med økonomiske vanskeligheter. I denne sammenhengen husker innenriksminister Thomas Strobl (CDU) også sine egne erfaringer med rengjøring av klasserom – en aktivitet som han ikke finner traumatisk, men kontroversen sier nå sitt i delstatspolitikken.

En titt på det juridiske rammeverket

Men hvordan ser det ut juridisk? Kulturdepartementet i Baden-Württemberg er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelige juridiske rammer for å ansette studenter som renholdspersonale. Kun pedagogisk motiverte samfunnsaktiviteter er tillatt og forslaget kan gi inntrykk av at elevene er late. Dette kritiseres ikke bare av elevrepresentanter, men også av foreldrerepresentanter, som frykter at ansvaret vil flytte strukturelle problemer. Stemmer fra [Stuttgarter Nachrichten](https://www.stuttgarter-nachrichten.de/content.reinigungsarbeiter-an-schulen-die-putz-debatte-wurf-ein-besseres-licht-auf-schueler-voellig-zu-unrecht.46073e09-6c39-4b86-a8806-a8806-1html school ikke fungere som en erstatning for renholdspersonalet barn skal lære og ikke rydde.

Parallelt med denne debatten finnes det allerede tilnærminger i Tyskland for frivillig å involvere studenter i renhold, for eksempel gjennom studentbedrifter som tar på seg renholdsarbeid. I utlandet, som i Japan og Singapore, vasker elevene klasserommene hver dag, og det er en del av skolekulturen deres. Det handler ikke bare om renslighet, men også om lagånd og ansvarsfølelse, som NA-DR rapporterer. Å håndtere den aktuelle debatten reiser grunnleggende spørsmål om verdier og ansvar i utdanningen.

Konklusjon: Et sensitivt tema med mange fasetter

Diskusjonen om at elevene skal holde skolerommene rene er mer enn bare et pragmatisk forslag. Den berører også spørsmål om utdanning, ansvar og den økonomiske belastningen på kommunene. Det gjenstår å se hvordan temperamentet vil roe seg rundt denne problemstillingen og om det blir funnet kreative løsninger som tar hensyn til både renslighet og utdanning.