Ny industriell strømpris: hvem tjener på og hvem taper i Tyskland?

Ny industriell strømpris: hvem tjener på og hvem taper i Tyskland?

Diskusjonen om industrielle strømpriser i Tyskland har skutt fart de siste ukene og er nært knyttet til utfordringene som den innenlandske industrien for tiden må overvinne. Føderal økonomiminister Katherina Reiche (CDU) annonserte at en slik pris vil bli innført for 2000 energiintensive selskaper i kjemisk industri, stål og basismaterialeindustrien fra 1. januar 2026. Dette er en reaksjon på de ekstremt høye strømkostnadene og det tilhørende tapet av arbeidsplasser i mange tyske fabrikker. Men som berliner-zeitung.de rapporterer, er denne planen også møtt med betydelig motstand.

Et annet fokus er på DAX-selskapene. Selskaper som BASF, Thyssenkrupp, Salzgitter AG og Heidelberg Materials kan grave dypt i lommen for å dra nytte av de målrettede subsidiene. BASF, for eksempel, har over 50 % av sine aksjer i hendene på utenlandske fond, inkludert statlige investorer. Kritikere frykter at mellomstore bedrifter og leverandører kan komme tomhendte derfra. Disse selskapene, som ofte utgjør ryggraden i den tyske økonomien, truer med korttidsarbeid eller til og med nedleggelser. Holger Lösch fra BDI understreker at det er et presserende behov for avlastning for den energikrevende industrien, men samtidig etterlyser han strukturreformer for en langsiktig løsning.

Konkurranseevne og arbeidsplasser

Den høye strømprissituasjonen setter konkurranseevnen til tysk industri i fare, noe IG Metall også understreker i sine advarsler. Den forventer at titusenvis av arbeidsplasser vil gå tapt dersom konkurransedyktige energipriser ikke kan garanteres. Derfor ønsker både IG Metall og Federation of German Industries utviklingen i denne retningen velkommen. Spesielt interessant blir det når man tenker på at EU-kommisjonen fortsatt må godkjenne det, da det er en form for bistand. I de kommende forhandlingene er rask godkjenning avgjørende for å overleve.

Et ståltoppmøte som fant sted 6. november i kanselliet og ble ledet av kansler Friedrich Merz, samlet nøkkelspillere. I tillegg til forbundsøkonomiminister Katherina Reiche var også rektor Lars Klingbeil (SPD) og representanter for stålindustrien til stede. Hovedtemaene var motstandskraft, handelsforbindelser og selvfølgelig de presserende energiprisene. Den viser at et sterkt samspill mellom politikk og industri er nødvendig for å overvinne de kommende utfordringene sammen.

Langsiktige perspektiver og løsninger

Det er imidlertid fortsatt åpne spørsmål angående den spesifikke strukturen til den industrielle elektrisitetsprisen. Tidligere vurderinger varierte fra fem øre per kilowattime for de aktuelle selskapene. Disse statlige subsidiene kan koste den føderale regjeringen opptil 1,5 milliarder euro årlig, som skal dekkes av klima- og transformasjonsfondet. Det er enighet om at en lavbyråkratiregulering er nødvendig for virksomheter slik at bevis for bruk av tilskuddene ikke blir en ekstra belastning.

Kjemisk industri ser på seg selv som systemviktig og krever varig reduksjon i energikostnadene. BASF og Stålforeningen uttrykker imidlertid skepsis til de planlagte tiltakene og forventer at det planlegges en strømpriskompensasjon. Det gjenstår derfor å se hvordan debatten om rettferdigheten i tilskuddene og ansvaret for industrilokaliseringen vil utvikle seg. Forhandlingene med EU-kommisjonen er i sluttfasen og industrien er spent på å se hvilke løsninger som til slutt vil være på bordet.