Stuttgart er truet med varmemangel: varmepumper faller i veien!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Stuttgart står overfor utfordringer innen klimabeskyttelse: varmepumper trenger mer støtte for å nå klimamålene innen 2035.

Stuttgart steht vor Herausforderungen beim Klimaschutz: Wärmepumpen brauchen mehr Unterstützung, um Klimaziele bis 2035 zu erreichen.
Stuttgart står overfor utfordringer innen klimabeskyttelse: varmepumper trenger mer støtte for å nå klimamålene innen 2035.

Stuttgart er truet med varmemangel: varmepumper faller i veien!

I Stuttgart går overgangen til klimavennlige varmesystemer sakte frem. Til tross for det presserende behovet for å gjøre byen klimanøytral innen 2035, er interessen for de nødvendige varmepumpene fortsatt under forventningene. I følge en rapport fra Verden I 2022 ble det kun sendt inn én finansieringssøknad for 319 nye varmepumper, mens det kun ble sendt inn 363 søknader i første halvår 2023. Dette er rundt 1 337 søknader for få i forhold til ønsket mål for de neste årene.

I en tidsramme på under ett år, nærmere bestemt fra 2026, vil det ikke lenger være tillatt å installere nye gassbaserte varmeanlegg i byen. Den kommende bygningsenergiloven (GEG), som fastsetter et grønt energiinnhold på 65 % for nye varmeanlegg, gjør varmepumper til det eneste realistiske alternativet for å oppfylle disse kravene. En annen hindring er renoveringsgraden, som må økes fra dagens 0,6 % til 3,7 % for å oppnå nødvendig reduksjon i oppvarmingsenergiforbruket med en tredjedel de neste ti årene.

Lover og frister for varmeanlegg

Men hvordan reguleres det hele? Det nye regelverket til GEG fører også med seg viktige frister og ulike regelverk. Nye varmeanlegg med fossilt brensel kan installeres fra begynnelsen av 2024, men frem til varmeplanleggingen trer i kraft. Spesielt i byer med over 100.000 innbyggere, som for eksempel Stuttgart, er fristen 30. juni 2026. Mindre byer har frist til 30. juni 2028. Det vil være obligatoriske konsultasjoner om økonomisk risikovurdering vedrørende stigende CO2-priser for å identifisere alternativer som varmepumper.

Disse nye forskriftene fastsetter ikke bare at fra 2029 skal gass- og oljefyringsanlegg gradvis bruke en andel fornybar energi, men også at fra midten av 2026 for kommuner med over 100 000 innbyggere skal minst 65 % av oppvarmingsenergien komme fra fornybare kilder. Det er imidlertid overgangsperioder og nødstilfeller som gjør at nye varmeanlegg kan installeres uten dette energisertifikatet under visse forutsetninger, men dette kan ikke være den endelige løsningen.

Flaskehals i varmepumpeapplikasjoner

Målene som kommunen har satt er ambisiøse, og kravene til bruk av fornybar energi har også betydning for planleggingen av nye lokalvarmenett. Bortsett fra behovet for å koble til 3400 varmepumper hvert år, forventes det også at 50 kilometer vei skal bygges ut for å ta i mot nye rør innen 2030. Når det gjelder effektivitet, utgjør «Stuttgart 21»-prosjektet imidlertid en ekstra utfordring for sjåfører som allerede er belastet.

En talsmann for CDU/CSU, Lars Rohwer, har nylig påberopt seg behovet for å reformere loven. Varmeplanlovens frister bør beholdes, men tilknytningen til GEG bør kuttes. Øyeblikket haster med andre ord – en endring i tankegangen er nødvendig slik at innbyggerne i Stuttgart kan yte rettferdighet ikke bare til politikken, men fremfor alt til de presserende klimamålene.

De kommende månedene må vise om byen og dens innbyggere kan ta det nødvendige skrittet mot fornybar energi. Til slutt er én ting klart: Omstillingen til et klimanøytralt Stuttgart er ikke bare ønskelig, men også forsinket.