Aldersdiskriminering: Gronemeyer advarer om farer for samfunnet

Aldersdiskriminering: Gronemeyer advarer om farer for samfunnet

2. november 2025 var folk samlet i Ebersberg for å snakke om et eksplosivt tema: generasjonskonflikters innflytelse på våre sosiale interaksjoner. Den anerkjente sosiologiprofessoren Reimer Gronemeyer åpnet «Toleranseukene» på distriktskontoret med en gripende tale. Han kjempet mot alderisme og reiste spørsmålet om den eldre generasjonen skapte velstand eller kastet verden i krise. Denne diskusjonen finner sted i sammenheng med et økende generasjonsgap som påvirker oss alle.

Gronemeyer, som vokste opp i en tid med krig og sult og nå er 86 år gammel, presenterte også sin nye bok «The Rejected – Why Age Discrimination Harms Our Society». Her tar han for seg de til tider respektløse måtene vi behandler eldre mennesker på i samfunnet vårt, for eksempel i nettbank eller i veitrafikken. I land som Afrika opplever han imidlertid en annen holdning til eldre mennesker, en preget av respekt.

Generasjoner i sammenligning

Disse spørsmålene er ikke bare teoretiske. Som en studie i Daily Mirror viser, har bildet vi har av generasjonskonflikter endret seg betydelig. Jannes Jacobsen, studieleder, påpeker at det ikke er noen signifikante forskjeller i frivillig engasjement mellom ulike aldersgrupper. Rundt 20-30 prosent av hvert alderskull er aktivt engasjert i frivillig arbeid – et interessant tall som utfordrer det vanlige bildet av generasjonskonflikt.

Gronemeyer appellerer ikke bare til den eldre generasjonen om å bli bevisst sitt ansvar, men oppfordrer også den yngre generasjonen til å finne løsninger på omsorgskatastrofen. Dette gjensidige ansvaret kan være nøkkelen til å overvinne skillet mellom generasjoner. Integrering av eldre i samfunnet bør sees på som et felles prosjekt som berører begge sider.

Engasjement er nøkkelen

Et annet aspekt som Gronemeyer trekker frem er viktigheten av sosialt engasjement, uavhengig av alder. Studien viser at personlige forhold og uforutsette hendelser er avgjørende for engasjement, ikke bare alder eller forskjeller mellom generasjoner. Særlig kriser som koronapandemien har vist at viljen til å gjøre frivillig arbeid øker. Et poeng som ikke bare Gronemeyer, men også forskerne understreker: Frivillighet er en verdifull støtte for velferdsstaten, spesielt i vanskelige tider.

Desto viktigere er det at både store og små «passer på hverandre» og viser vilje til å samarbeide. Ansvaret for å fremme respektfull sameksistens ligger likt på alle generasjoner. Dette skal ikke bare være tom retorikk, men skal inspirere til handling. Til syvende og sist kan harmonisk sameksistens bare lykkes hvis vi står sammen.