Sint bror dekker søsterens øyne mens han kjører på B28!
En 31-åring i Neu-Ulm dekker til søsterens øyne og munn mens han kjører før han blir arrestert.

Sint bror dekker søsterens øyne mens han kjører på B28!
En sjokkerende hendelse skjedde søndag kveld på B28 da en 31-åring dekket sin 34 år gamle søsters øyne og munn mens han kjørte. Dette skjedde kort tid før klokken slo midnatt da de to søsknene var på vei til en motorveitrekant i Hittistetten. Søsteren hadde tidligere hentet broren sin fra politiet i Neu-Ulm, hvor det allerede var en straffeanmeldelse mot ham for ulike voldelige forbrytelser, for eksempel [Augsburger General](https://www.augsburger- Allgemeine.de/neu-ulm/neu-ulm-senden-waehrend-fahrt-auf-b28-31-jaehriger-haelt-seiner-ister-augen-und-mund-zu-110397022) rapportert.
I et øyeblikk av sinne forhindret broren søsteren hans fra å ringe politiet ved å dekke til øynene og munnen hennes. Den desperate sjåføren klarte til slutt å få bilen til å stoppe på skulderen. Heldigvis ble bilen sikret av en forbipasserende patrulje fra trafikkpolitiet i Günzburg, som pågrep broren. 31-åringen ble overlevert til politiet i Neu-Ulm og deretter kjørt til spesialist i psykiatrisk klinikk.
Psykiatrisk behandling og rettslige konsekvenser
Klinikken for rettspsykiatri og psykoterapi i Günzburg, som jobber i samarbeid med Ulm Universitetssykehus, skal behandle denne typen pasienter. Fokus her er på psykisk syke eller avhengige lovbrytere for å sikre at de ikke utgjør en fare for samfunnet. Det bayerske statsdepartementet for arbeid, sosialsaker, familie og integrering har gitt denne klinikken i oppdrag å tilby behandling, og den fungerer under høye standarder satt av det tyske foreningen for psykiatri og psykoterapi (DGPPN), som Uniklinik Ulm
Når det gjelder psykisk syke, bør det bemerkes at de i utgangspunktet ikke er farligere enn friske. Imidlertid kan aggressiv atferd oppstå, spesielt i forbindelse med narkotikamisbruk. Disse komplekse omstendighetene fører ofte til offentlige misforståelser om konsekvensene av kriminalitet og behandlingen av gjerningsmenn. Disiplinærprosedyren oppleves ofte som utilstrekkelig straff, noe som fører til kritikk av at pasienter «låses inne» i upassende lang tid, slik DGPPN har fremhevet i flere publikasjoner, bl.a. i en rapport om psykisk syke lovbrytere.
I den aktuelle saken vil utfallet kunne avhenge av ulike faktorer, ikke minst den psykiatriske vurderingen av gjerningspersonen. At slike hendelser behandles ulikt i sykehus avhengig av hvor alvorlig forbrytelsen er, viser behovet for en klar lovregulering og effektiv behandling for å forhindre fremtidige angrep.