Store skogtap i Amazonas: Hva betyr dette for klimaet vårt?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

13. august 2025 viser nåværende rapporter det dramatiske tapet av areal i Amazonas og tiltakene for å oppnå null avskoging innen 2030.

Am 13.08.2025 zeigen aktuelle Berichte den dramatischen Flächenverlust des Amazonas und die Maßnahmen zur Null-Abholzung bis 2030.
13. august 2025 viser nåværende rapporter det dramatiske tapet av areal i Amazonas og tiltakene for å oppnå null avskoging innen 2030.

Store skogtap i Amazonas: Hva betyr dette for klimaet vårt?

I den brasilianske Amazonas har situasjonen i regnskogene forverret seg dramatisk: Siden 1985 har rundt 52 ​​millioner hektar med natur gått tapt der, et område som er større enn hele Spania. Totalt sett er tapet i Brasil siden registreringene startet bekymringsfulle 111,7 millioner hektar, som er mer enn tre ganger så stort som Tyskland. Disse alarmerende tallene kommer fra initiativet KartBiomas, som analyserer satellittbilder og som består av universiteter, frivillige organisasjoner og teknologiselskaper.

I nesten fem århundrer frem til 1985 var 60 prosent av dagens land i Brasil allerede blitt omgjort til jordbruk, gruvedrift og byer. Men sjokkerende nok skjedde det meste av denne transformasjonen, 40 prosent, på bare fire tiår mellom 1985 og 2024. Spesielt årene mellom 1995 og 2004 så den mest alvorlige avskogingen. Det siste tiåret har vært preget av akselerert avskoging på grunn av klimapåvirkninger, jordforringelse og fortsatt utvidelse av jordbruksareal.

Klimapåvirkning og skogbranner

Konsekvensene av denne avskogingen er dramatiske: Andelen naturområder i Brasil har falt fra 80 prosent i 1985 til bare 65 prosent i 2024. Det største våtmarksområdet på jorden, Pantanal, har preget sine flomsykluser, med 2024 ansett som det tørreste året de siste 40 årene. I 2024 var vannoverflaten i Pantanal hele 73 prosent under gjennomsnittet for årene frem til 2024, noe som resulterte i ødeleggende skogbranner. I Cerrado, Brasils våte savanner i sørøst, er om lag 40 millioner hektar med naturlig vegetasjon kuttet ned de siste fire tiårene – en nedgang på 28 prosent.

Midt i denne bekymringsfulle utviklingen har president Luiz Inácio Lula da Silva lovet «null avskoging» for Brasil innen 2030. Denne kunngjøringen forventes på den kommende COP30 globale klimakonferansen i november i Belém i Amazonas-regionen, hvor spørsmål som klimabeskyttelse og avskoging står på agendaen. Til tross for disse løftene er presset på ressursbruken i Amazonas fortsatt høyt.

Global innsats for å redde skog

Spørsmålet om avskoging er ikke bare et brasiliansk anliggende, men et globalt problem. På FNs klimakonferanse COP26 i Glasgow forpliktet over 100 land seg til å stoppe ødeleggelsen av skog og annet landskap innen utgangen av 2030. Underskriverne inkluderer fremtredende nasjoner som Brasil og Russland. Likevel blir denne fristen kritisert av klimaaktivister som for sent, mens britiske ledere understreker viktigheten av skog for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius.

Erklæringen for å bekjempe avskoging støttes av en finanspakke verdt over 20 milliarder dollar. Denne avtalen dekker land over hele verden som er hjemsted for mer enn 85 prosent av de globale skogene, som inkluderer regnskogen i Amazonas. Til tross for disse internasjonale rammebetingelsene, er det klart at avskogingen, spesielt i Amazonas, fortsetter å utvikle seg ustoppelig. De neste årene er avgjørende for å faktisk gjøre en forskjell.