Tyskland og Dublin-prosedyren: Hvem står egentlig igjen?

Tyskland og Dublin-prosedyren: Hvem står egentlig igjen?

I første halvdel av 2025 sendte Tyskland over 20 000 overtakelsesforespørsler til andre EU-land for å repatriere migranter som en del av Dublin-prosedyren. Men suksessen var beskjeden, som den var Verden rapportert. Av totalt 20 574 forespørsler ble bare 3 109 migranter, det vil si rundt 15 %, faktisk repatriert.

Forholdet til Italia er spesielt anspent. Til tross for 3.824 forespørsler om overtakelse til Italia, ble ingen flyktninger returnert via Dublin-prosedyren. Dette reiser spørsmål, spesielt med tanke på at Italia samtidig godtok 4 477 forespørsler fra Tyskland, noen fra året før. Denne situasjonen fremhever utfordringene Dublin-systemet står overfor.

Dublin-prosedyren og dens mekanismer

Formålet med Dublin-prosedyren, som er basert på Dublin III-forordningen, er å fastslå hvilket EU-medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Prosedyren skal forhindre at en person søker om asyl i flere land. Hver asylsøknad behandles kun én gang for å kontrollere sekundær migrasjon i Europa BAMF forklart.

Prosessen er tydelig regulert: Først sender søkeren sin søknad på et avdelingskontor eller et ankomstsenter. Det vil foregå en personlig samtale for å avklare ansvar og mulige hindringer for utvisning. Ved tvil sendes filen til det ansvarlige Dublin-senteret, som kontrollerer ansvar og kan sende en overtakelsesforespørsel til den aktuelle medlemsstaten.

Repatrieringer og pågående problemer

Tallene som Verden publisert viser at Tyskland også ble bedt av andre EU-land om å ta tilbake 7 937 migranter, hvorav 2 326 saker ble tatt tilbake. Repatrieringen til Hellas viste seg imidlertid å være enda mer komplisert. Tyskland ønsket å bringe tilbake 3554 migranter, men fikk bare godkjenning fra Athen i 78 tilfeller og til slutt ble bare 20 flyktninger faktisk overført.

En årsak til vanskelighetene kan være de strenge fristene og kravene i Dublin-prosedyren, som påvirker gjennomføringen av returer. Ved forsinkelser vil ansvaret for asylsjekken gå over til Tyskland, noe som kan komplisere situasjonen.

For å diskutere mer aktuelle utfordringer og forbedringer i Dublin-systemet, organiserer EUAA regelmessig arrangementer som samler de nasjonale Dublin-organene. Disse møtene gir en plattform for å prioritere og dele kompetanse, som på nettsiden EUAA skal leses.

Samlet sett viser en gjennomgang av de første seks månedene av 2025 at avkastning i Europa fortsatt er et hett tema som krever løsninger. Dublin-systemet står overfor utfordringer som påvirker både medlemsland og migranter, og det gjenstår å se hvordan situasjonen vil utvikle seg i de kommende månedene.