Hessen planlegger tvangsrapportering for psykisk syke etter voldshandlinger!

Hessen planlegger tvangsrapportering for psykisk syke etter voldshandlinger!

Etter de siste månedenes sjokkerende voldshandlinger oppstår et avgjørende spørsmål: Hvordan kan vi øke sikkerheten i Tyskland og samtidig beskytte folks rettigheter? Spesielt i denne sammenhengen diskuteres et mulig meldeplikt for psykisk syke i Hessen heftig. Denne ideen får stadig større støtte, spesielt etter masseskyting og terrorangrep som kaster sin skygge over samfunnet vårt. I følge FAZ Det forskes intensivt på motivene bak slike handlinger for å kunne klassifisere dem bedre. Det være seg amok, terror eller attentat – de politiske og sosiale reaksjonene på det er nesten identiske, men årsakene kan være mer komplekse.

Politisk motiverte handlinger som tar sikte på å drepe et stort antall mennesker er klassifisert som terrorhandlinger. Hendelsene i Magdeburg i desember og tragedien i Hamburg er bare noen få eksempler som fikk CDUs generalsekretær Carsten Linnemann til å kreve et sentralt register for psykisk syke voldsforbrytere. Det er foreløpig ikke noe slikt register i Tyskland. Hesse planlegger derfor å registrere enkelte psykisk syke hos politiet, noe som igjen vil vekke debatten om privat versus offentlig trivsel.

Psykisk lidelse og radikalisering

Men hvordan henger psykiske lidelser og radikalisering til syvende og sist sammen? En studie som omhandler dette temaet intensivt viser at ikke alle voldshandlinger er knyttet til islamistisk bakgrunn. Mange, som en afghaner som angrep en barnehagegruppe i Aschaffenburg i januar, hadde underliggende psykiske lidelser. Kontoret for beskyttelse av grunnloven spiller en nøkkelrolle her ved å identifisere over 27 000 mennesker med potensial for "islamisme". Disse inkluderer også rundt 480 såkalte «trusler», med rundt 100 av dem allerede i varetekt. Disse sakene gjør det klart at radikal islamisme bare rammer en liten del av den muslimske befolkningen, som totalt består av rundt 5,5 millioner fredelige mennesker tiden notater.

Interessant nok har det vist seg at psykiske lidelser kan være både en årsak og en konsekvens av radikaliseringsprosesser. Mens noen vitenskapelige studier ikke finner en klar sammenheng mellom psykiske lidelser og radikalisering, peker andre på økt sannsynlighet for psykiske lidelser hos ensomme gjerningsmenn, som ofte kommer fra et miljø med isolasjon og mangel på støtte. Disse personene opererer ofte i skyggen av de ideologiske og økonomiske spørsmålene som omgir terrorisme.

Rollen til råd og forebygging

Diskusjonen om meldeplikt reiser også spørsmålet om hvordan vi kan reagere hensiktsmessig på psykiske lidelser. Fagfolk advarer om at alvorlige psykiske lidelser, som vrangforestillinger eller autistiske lidelser, kan påvirke rådgivningsprosessene betydelig. Posttraumatiske stresslidelser og selvmordstanker, som ofte oppstår hos de som rammes, må vies særlig oppmerksomhet i arbeid med radikaliseringspasienter. Her kreves det eksperter for raskt og effektivt å løse problemer som: bpb påpeker.

Samtidig er forebygging avgjørende: Skal radikale ideer unngås, må sosial isolasjon og det tilhørende psykiske stresset tas på alvor. For mens ideologier fungerer som en ramme som skaper mening, er faren for radikalisering alltid tilstede – også blant mennesker som er psykisk ustabile.

Temaet forblir derfor aktuelt og komplekst. Det må være en sensitiv tilnærming til både potensielle gjerningsmenn og de berørte gruppene i samfunnet. Først da kan vi finne en måte som bringer sikkerhet og individuelle rettigheter inn i en harmonisk balanse.