Hessens kommuner under press: sosiale utgifter eksploderer!

Hessens kommuner under press: sosiale utgifter eksploderer!

Ting koker i Tyskland! Særlig byer og kommuner sliter med økende utfordringer i sosiale utgifter. En aktuell diskusjon som skyter fart, særlig i Hessen, dreier seg om reformen av sosialstønadene, med fokus på temaene bolig og innbyggertrygd, barne- og ungdomsvelferd og ytelser til asylsøkere. Ifølge n-tv viser en undersøkelse at kostnadene til sosiale ytelser og personalkostnader har økt kraftig i en rekke distrikter.

Bergstrasse-distriktet har understreket at oppgavene til kommunene snarest må tilpasses de tilgjengelige ressursene til føderale og statlige myndigheter. Ellers er det fare for å være ute av stand til å handle. Dette forsterkes ytterligere av en intens strid mellom kansler Friedrich Merz (CDU) og sosialminister Bärbel Bas (SPD) om velferdsstatens høye kostnader. Bydelsrådet etterlyser kutt i sosiale ytelser da kommunene står overfor et rekordstort underskudd på 24,8 milliarder euro. Hovedårsakene er den kraftige økningen i sosiale utgifter og doblingen av personalkostnadene de siste ti årene, som Tagesschau rapporterer.

Det haster med reformer

Situasjonen er spesielt truende i Kassel-distriktet, hvor overføringskostnadene har steget fra 98,3 millioner euro i 2015 til rundt 175 millioner euro i 2025 – en økning på 78 %. Og trenden viser ingen tegn til å snu, ettersom lokalsamfunn blir konfrontert med en rekke utfordringer, fra å utvide kretsen av begunstigede til høyere standarder innen barne- og ungdomsvern. Werra-Meissner-distriktet rapporterer også en økning i utgiftene fra 58,4 millioner euro (2020) til 94,2 millioner euro i år.

Personalutgiftene, som har skutt i været på grunn av mer omfattende oppgaver og høye tariffavtaler, skaper problemer for kommunene. I bydel Vogelsberg går for eksempel anslagsvis 70 til 80 prosent av de kommunale utgiftene til lovregulerte oppgaver, noe som massivt begrenser kommunenes handlingsrom.

Økonomisk situasjon på et øyeblikk

Selv om byene og kommunene i Tyskland tjente mer i fjor, kunne ikke rekordunderskuddet unngås. Kontrasten er slående: mens inntektene økte med fem prosent, økte utgiftene med ti prosent! Selv om kommunene investerte imponerende 52 milliarder euro, utgjør investeringsetterslepet nå rundt 216 milliarder euro.

Ser man litt lenger tilbake, har offentlige utgifter og inntekter i Tyskland steget kontinuerlig siden 1950. Likevel oversteg utgiftene i de fleste årene inntektene – en trend som har fortsatt å stivne de siste årene. Federal Agency for Civic Education påpeker at gjeldsbyrden steg til rekordhøye 2446 milliarder euro i 2023, mens statsandelen var 48,6 %.

Behovet øker, spesielt i Nordrhein-Westfalen. En fjerdedel av det tyske kontantlånsvolumet står kun for ni byer, noe som tydelig illustrerer finanskrisesituasjonen. I disse tider hvor kravene til sosial infrastruktur øker, blir det stadig viktigere at føderale, statlige og lokale myndigheter samarbeider for å finne løsninger for å opprettholde samfunnenes handlekraft. Folket i lokalsamfunnene står overfor en stor utfordring, og det er ikke å nekte for at det er en virkelig stor bekymring i luften.