Vann i overflod? Hessen krever endelig vederlag til storforbrukere!

Vann i overflod? Hessen krever endelig vederlag til storforbrukere!

Vann er et heftig omdiskutert tema i Hessen. På grunn av den pågående sommertørken har en rekke kommuner forbudt uttak av vann fra bekker og fylling av private bassenger. Likevel nyter landbruket og industrien fortsatt godt av generøse reguleringer som lar dem bruke grunnvann fra brønner og kilder gratis. Den hessiske delstatsregjeringen under den svarte og røde koalisjonen planlegger foreløpig ingen endringer i disse kravene, noe som har møtt sterk kritikk fra offentligheten. Euwid Wasser rapporterer at spesielt store vannforbrukere, som industri, ikke får noe økonomisk incentiv til å spare vann. Jörg Nitsch, styreleder i BUND i Hessen, klassifiserer denne reguleringen som økologisk risikabelt og uholdbar. Han understreker at grunnvannet i Hessen allerede er kraftig overutnyttet og at endringer forårsaket av klimaendringer og tørke forårsaker ytterligere stress.

Nitsch etterlyser derfor innføring av en vannprosent for å fremme ansvarlig bruk av den verdifulle ressursen vann. Inntekter fra en slik vannutvinningsavgift vil kunne brukes til å sikre beskyttelse av grunnvann, renaturering av vannforekomster og langsiktig sikkerhet for drikkevannsforsyningen. Regionrådet i Darmstadt legger til at grunnvannsutvinning fra landbruk og industri i Hessen er betinget av godkjenning og at de aktuelle tillatelsene blir nøye kontrollert.

Landsdekkende uniformsreglement påkrevd

Federation for the Environment and Nature Conservation Germany (BUND) driver kampanje for en enhetlig regulering av vannutvinningsgebyrer på føderalt nivå. En nåværende evaluering viser betydelige forskjeller mellom de føderale statene, spesielt i Bayern, Hessen og Thüringen, hvor det ikke er spesifikke lover for å kreve slike avgifter. KONVENSJON fremhever at mange industribedrifter er delvis fritatt for å betale lønn. I Rheinland-Pfalz, for eksempel, betaler store selskaper som BASF kun lave avgifter for vannutvinning, mens kostnaden for drikkevann for innbyggerne i Ludwigshafen er 1,92 euro per kubikkmeter (netto).

Et klart flertall av befolkningen – 65 prosent – ​​er for at også store industriforbrukere skal betale en rettferdig pris for vann. BUNDs administrerende direktør Verena Graichen understreker at det haster med å bruke vann rettferdig og økologisk. Den nåværende heltyske vannpolitikken er langt fra å oppfylle de europeiske kravene til vannkvalitet innen 2027 og står overfor massive økonomiske og personellmessige utfordringer.

Nasjonal vannstrategi som løsning

Den 15. mars 2023 ble den nasjonale vannstrategien godkjent av det føderale kabinettet. Denne strategien, dedikert til bærekraftig forvaltning av vannressurser, gir rammene for utfordringene vannsektoren står overfor. I tillegg til klimaendringer inkluderer dette også globalisering, samt demografiske endringer og diffuse stofftilførsler. Hovedmålene med strategien er å sikre trygg tilgang til drikkevann av høy kvalitet, ansvarlig bruk av vannforekomster og støtte deres økologiske utvikling. Det føderale miljøbyrået informerer om at det er 78 tiltak som skal gjennomføres gradvis innen 2030, med mål om bærekraftig vannbruk innen 2050 og utover.

Innføring av vannutvinningsgebyr og en enhetlig regulering kan være et første viktig skritt mot en mer ansvarlig bruk av den verdifulle ressursen vann. I følge Nasjonal vannstrategi vil dette være et skritt mot å skape ensartede rammer for vannbrukere som også har øye for bevaring av vannforekomster og grunnvann.