Bygdelegekvote: Slik sikrer vi helsehjelpens framtid!

Bygdelegekvote: Slik sikrer vi helsehjelpens framtid!

Åpning av et nytt kapittel i medisinske studier – det lover bygdelegekvoten, som også har vært gjeldende ved Universitetsmedisinsk senter Göttingen (UMG) siden 2023. Jannik Daentzer, en ambisiøs medisinstudent, overvant hindringene og fikk plass i dette programmet. Han beskriver seg selv som en «landssyke» og synes storbyen Göttingen er nesten overveldende, men han verdsetter den direkte kontakten med mennesker som han kan forvente som fremtidig landlege. NDR rapporterer om et viktig mål med bygdelegekvoten: å sikre legehjelp i distriktene.

Kravene er klare: Den som velger bygdelegekvoten forplikter seg til ti års arbeid i underbemannede områder. Brudd på denne kontrakten kan gi store bøter på opptil 250 000 euro. Siden bygdelegekvoten ble innført i Nordrhein-Westfalen i vinterhalvåret 2019/2020, har elleve delstater allerede vedtatt dette programmet. Utvelgelseskriteriene varierer, men én ting forblir konstant: Skal du ha plass, må du være seriøst forberedt på å leve et liv på landet. Studenter som Daentzer sier gjerne at de kan tenke seg å åpne sin egen praksis – i dette tilfellet til og med på vannet, sammen med sin forlovede.

Muligheter og utfordringer ved bygdelegekvoten

Til tross for det klare målet om å bekjempe legemangel i distriktene, er etterspørselen etter studieplasser beskjeden. I 2023 har kun 46 studenter meldt seg på de 60 plassene som tilbys, med totalt 300 søknader. Målet var imponerende 600 påmeldinger. Eva Hummers, leder for Institutt for allmennmedisin ved UMG, påpeker mulighetene, men også svakhetene ved programmet. Ansvaret fordeles på stadig færre skuldre, noe som hindrer mange i å ta steget til selvstendig næringsvirksomhet, melder medisinske studier.io.

Den demografiske utviklingen forsterker vanskelighetene: Gjennomsnittsalderen for allmennleger på landsbygda er 55 år, og derfor vil mange snart gå av med pensjon. Bygdelegekvoten blir sett på som en potensiell løsning på dette medisinske undertilbudet. Mens noen forbundsstater deltar i landlegekvoten med ulik prosentandel av studieplasser – Niedersachsen, for eksempel med 10 % – anses forholdene på landsbasis som komplekse. Søknadsprosedyrene varierer betydelig avhengig av region, og individuell registrering i den dialogorienterte tjenesteprosedyren (DoSV) kreves vanligvis.

Søknad og forpliktelser

Landlegekvoten er ofte også åpen for nyutdannede på videregående som ikke har det beste karaktersnittet. Programmet krever ikke bare søknad og personlige intervjuer, men også en signeringskontrakt som binder fremtidens leger til sitt ord: et liv på landet som allmennlege. Og hvem liker ikke det? Det finnes unntak – for eksempel ved graviditet, foreldrepermisjon eller alvorlige sykdommer når forpliktelsene ikke kan oppfylles.

Hvorvidt Jannik Daentzer til slutt kan realisere drømmen sin, avhenger av mange faktorer. Det er klart for ham at direkte kontakt med distriktspasientene er hans mål. Som mange andre unge leger har han et stort ønske om å aktivt bekjempe den forestående mangelen på medisinsk behandling i landlige områder og finne lykke i prosessen. På denne bakgrunn er det å håpe at interessen for bygdelegekvoten vil fortsette å øke.