Behrens krever konsekvenser etter fatal hendelse i Friedland!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Innenriksminister Behrens reagerer på kritikken i Friedland-saken og varsler reformer av forvaring i påvente av utvisning i Northeim.

Innenministerin Behrens reagiert auf Kritik im Fall Friedland und kündigt Reformen zur Abschiebehaft in Northeim an.
Innenriksminister Behrens reagerer på kritikken i Friedland-saken og varsler reformer av forvaring i påvente av utvisning i Northeim.

Behrens krever konsekvenser etter fatal hendelse i Friedland!

I forbindelse med den tragiske hendelsen i Friedland, der en 16 år gammel jente mistet livet, innrømmet Niedersachsens innenriksminister Daniela Behrens (SPD) nylig klare forseelser fra ansvarlige myndigheter. 11. august ble studenten dyttet foran et tog av Muhammad A., en 31 år gammel mann fra Irak. Behrens og Klaus Dierker, president i Statens mottaksmyndighet (LAB), forklarte for delstatsparlamentets innenrikskomité hvordan denne hendelsen kunne ha skjedd. Etter hendelsene kom myndighetene under kritikk fordi A. ikke kunne tas i forvaring i påvente av utvisning før hendelsen. Søknaden om å arrestere den påståtte gjerningsmannen ble avslått av Hannover tingrett, og LAB sendte ikke inn en klage fordi A. skulle ha blitt løslatt om tre dager. Behrens beskrev dette som "uforståelig".

Reaksjonene på tragedien er klare: CDU og AfD mistenker at LABs søknader var uprofesjonelle. Delstatens parlament etterlyser nå vidtrekkende reformer i håndteringen av avviste asylsøkere. Behrens planlegger å utvikle "modeller om forvaringssøknader" for å sikre at det blir sendt inn klager i lignende saker i fremtiden. Dette er spesielt viktig fordi A. allerede tidligere hadde utvist mistenkelig oppførsel, men ikke ble arrestert.

Mangelfulle rammebetingelser

Det mangfoldet av utfordringer som statlig mottaksmyndighet står overfor, gjenspeiles også i bemanningen: Det er i dag utlyst 58 stillinger for retur, men kun 11 av dem er besatt. LAB-president Dierker rapporterte om store vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig personale, noe som påvirker effektiviteten til myndigheten. I tillegg hindrer en tvist om lønnsklassifisering besettelsen av ledige stillinger, som Behren forklarte.

I tillegg til disse interne problemene er også det juridiske rammeverket i fokus. Behrens har til hensikt å endre de høye juridiske hindringene for å arrestere personer som er pålagt å forlate landet. Det er foreløpig kun mulig å søke om forvaring dersom oppholdsstedet er kjent – ​​en omstendighet som anses som ulogisk. I denne sammenheng planlegger Behrens et initiativ fra Forbundsrådet for å gjøre søknader om forvaring enklere.

Sårbarhetens rolle

Et sentralt punkt i diskusjonen om Friedland-saken er faren for kvinner med migrasjons- og flyktninghistorie. Slike kvinner er ofte spesielt utsatt for å bli utsatt for kjønnsbasert og intim partnervold. De prekære levekårene og den tilhørende sosiale isolasjonen øker deres sårbarhet. Disse aspektene må definitivt tas i betraktning i fremtidig lovgivning og beskyttelse av de som er berørt av vold DJB understreket.

Istanbul-konvensjonen slår fast at kontraherende stater skal treffe tiltak for å beskytte de som er berørt av utenlandsk vold. Oppholdstillatelse for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet bør også gis uavhengig av partnerens oppholdsstatus. Men det er nettopp her det er et stort gap i den tyske oppholdsloven, som ikke tilbyr omfattende beskyttelse for voldsutsatte.

Dagens situasjon etter Friedland-saken har gjort behovet for reform spesielt tydelig. Endringer må ikke bare gjøres med hensyn til utvisningsprosedyrer; støtten til de som er berørt av vold bør også snarest forbedres. Behrens har allerede annonsert det første skrittet i denne retningen.