Kjemp om ressursene: Våpenutgifter setter vår velstandsvekst i fare!

Kjemp om ressursene: Våpenutgifter setter vår velstandsvekst i fare!

På den tredje fagforeningskonferansen for fred i Salzgitter gjorde Verdis sjeføkonom Dierk Hirschel det klart at økende militærutgifter ikke hadde ønsket økonomisk veksteffekt. Ifølge Hirschel er militærutgifter ganske enkelt «død kapital» og ikke produktive investeringer som gagner samfunnet. For eksempel, mens utvidelse av infrastruktur som veibygging og barnehager genererer inntekter i fremtiden, avleder militære utgifter verdifulle ressurser fra produktive områder, som fagarbeidere og kapital. Dette har ikke bare innvirkning på økonomien, men fremmer også sosiale kamper for fordeling, spesielt i velferdsstatssektoren, hvor presset for å finansiere stadig øker. Et tema som er spesielt eksplosivt, spesielt når man tenker på at dagens føderale budsjett er på 470 milliarder euro og velferdsstatens finansieringsbehov blir stadig viktigere.

En annen av Hirschels sentrale bekymringer var å kritisk vurdere argumentene som ofte fremsettes til fordel for mer forsvarsutgifter. Mange snakker om behovet for å beskytte forsvarsevnen. Men Ingar Solty, konsulent for freds- og sikkerhetspolitikk ved Rosa Luxemburg-stiftelsen, motsatte seg den utbredte antagelsen om at det var en trussel om et russisk angrep på NATO-land. Han beskrev denne frykten som ubegrunnet og påpekte at Russland ikke hadde noen interesse i å ta opp NATO.

Militære utgifter på den globale agendaen

Debatten om økte militærutgifter har også intensivert i Europa. Siden det russiske angrepet på Ukraina i 2022 har mange regjeringer i EU vurdert å øke sine militærbudsjetter for å gjenspeile den økende trusselsituasjonen. Ifølge en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) vokste de globale militærutgiftene betydelig innen 2024. Målet var å holde EU-landenes utgifter like under NATO-målet på 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

• Die Militärausgaben haben sich von 2005 bis 2024 betrachtet kontinuierlich gesteigert.
• Die Dringlichkeit, die Verteidigungsfähigkeit in Europa zu verlängern, ist seit dem Ukraine-Konflikt gestiegen.
• US-Präsident Donald Trump hatte im Rahmen einer Diskussion sogar anregt, die Ausgaben auf 5 Prozent des BIP zu erhöhen.

Kiel-rapporten fremhever at en økning i militærutgifter fra 2 til 3,5 prosent av BNP kan generere privat økonomisk aktivitet på et tilsvarende beløp på opptil 300 milliarder euro årlig. Dette betyr at en økning i militærutgiftene på 1 prosent av BNP kan øke produktiviteten i privat sektor med 0,25 prosentpoeng på sikt. Men det er ikke så enkelt, ettersom Ethan Ilzetzki fra London School of Economics advarer mot risikoen høyere forsvarsutgifter kan føre til privat forbruk, spesielt hvis det finansieres gjennom høyere skatter.

Oppsummert er én ting sikkert: Mens den politiske diskusjonen om forsvarsutgifter fortsetter å være opphetet, bør man ikke miste de økonomiske rammene og dens sosiale virkninger av syne. Investeringer i utdanning, infrastruktur og trygd bør derfor ikke stå bak, spesielt i en tid hvor samfunnet i økende grad føler presset for å finansiere velferdsstaten. Appellen til beslutningstakere er klar: En bærekraftig tilnærming til innbyggernes sikkerhet kan ikke bare formidles gjennom forsvarsutgifter.