Patriarkalske strukturer: Hvorfor vold mot kvinner vokser i Tyskland

Patriarkalske strukturer: Hvorfor vold mot kvinner vokser i Tyskland

Det er et stort problem i Tyskland som er i mørket og som snarest må bringes frem i lyset. Carolin Weyand, spesialadvokat i strafferett og styremedlem i UN Women Germany, trekker tydelig frem det faktum at patriarkalske strukturer i tysk seksualkriminalitet undergraver likestillingen mellom kvinner og menn. Ved første øyekast kan likestillingen som er nedfelt i Grunnloven virke som en liten stråle av håp, men virkeligheten i praksis er ofte en helt annen. Så melder az-online at denne ulikheten kan sees på ulike områder: fra kjønnslønnsgapet til kjønnspleiegapet til ensidige ansettelser til ledernivåer.

Spør du deg selv hvor røttene til vold mot kvinner og jenter kommer fra, kommer en klar sammenheng. Ifølge Weyand er mangelen på likestilling direkte knyttet til dette. Selv om tysk seksuell straffelov har blitt reformert de siste årene, er den fortsatt langt fra perfekt. Mer enn bare kosmetiske endringer er nødvendig.

Reformer i seksuell strafferett

Den siste omfattende reformen fant sted i 2016, selv om avgjørende punkter som voldtektsforbrytelse fortsatt er problematiske. Dette krever offerets klart motstridende vilje – et krav som enkelte ofre ofte finner utilstrekkelig. Dette blir spesielt kritisk fordi studier viser at mange kvinner reagerer passivt i voldelige situasjoner, noe som ofte tolkes negativt i strafferetten.

Et av Weyands krav er innføringen av «bare et ja er et ja»-regelen. Med denne forskriften bør ansvaret helt klart ligge hos gjerningspersonen. I forbindelse med dette temaet blir verbal eller ikke-verbal seksuell trakassering, kjent som catcalling, også sitert som et stort svakt punkt i eksisterende seksuell straffelov. Foreløpig omfatter lovbruddet seksuell trakassering kun fysisk berøring, som ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler alvorlighetsgraden av problemet.

Presset på politikerne øker fordi SPDs stortingsgruppe allerede har forpliktet seg til å straffe catcalling. Den føderale justisministeren planlegger å undersøke dette spørsmålet mer detaljert. Kritikere av initiativet uttrykker bekymring for etterprøvbarheten av slike handlinger. Weyand ser på sin side manglende mulighet til å føre bevis ved mange andre seksualforbrytelser, hvorfor dette ikke bør anses som grunn for å avvikle regelverket.

Skritt i riktig retning

Regjeringen har allerede innført en rekke tiltak, blant annet innføring av elektroniske ankelarmbånd og skjerping av stalkingforseelser. Men Weyand mener at disse trinnene ikke er nok. Hun etterlyser et helhetlig konsept for å bekjempe vold mot kvinner, som også må inkludere økt likestilling på ulike områder i samfunnet.

Politisk engasjement er essensielt og Weyand understreker behovet for å lage klare retningslinjer for å fremme likestilling. Mobiliseringen av yngre generasjoner gir legitim grunn til optimisme. Kanskje er det denne unge, dynamiske bevegelsen som kan skape merkbare endringer i årene som kommer.

Det gjenstår å se hvordan det politiske landskapet vil utvikle seg og hvilke reformer som faktisk blir gjennomført. En ting er imidlertid klart: det er noe på gang og stemmene må høres.