Sosiale medier: Unge voksne sliter med farene ved avhengighet!

Sosiale medier: Unge voksne sliter med farene ved avhengighet!

I dagens verden er bruken av sosiale medier godt forankret i hverdagen vår. En aktuell rapport fra Deutschlandfunk understreker at 96 prosent av alle tyskere på 18 år og over bruker disse digitale plattformene. Spesielt yngre aldersgrupper har høye nivåer av avhengighetslignende symptomer, med nesten én av to personer under 20 år som rammes. Rundt en tredjedel av 20 til 39 åringer viser tegn på problematisk bruk, som kan få alvorlige konsekvenser for psykisk helse og hverdagsliv. Den gjennomsnittlige netttiden er bemerkelsesverdige tre timer og 18 minutter per dag, og de under 20 bruker til og med godt fire timer om dagen på sosiale medier.

Det er her spørsmålet dukker opp: Hva betyr dette for ungdom? En studie fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 11 prosent av unge viser tegn på problematisk atferd når de bruker sosiale medier. Jenter er spesielt rammet her med 13 prosent mot 9 prosent for gutter. Dette viser seg å være bekymringsfullt, spesielt når 36 prosent av ungdommene er i konstant kontakt med venner på nett og 34 prosent regelmessig spiller digitale spill, hvorav 22 prosent bruker minst fire timer foran skjermen på spilledager. Slik atferd bidrar til trusselen mot psykisk velvære og kan ha negativ innvirkning på skolehverdagen og det sosiale livet.

Mediekunnskapens rolle

Et annet aspekt som ikke bør mangle i diskusjonen om sosiale medier er viktigheten av mediekunnskap. En rapport fra Federal Agency for Civic Education viser at 95 prosent av 12 til 19 åringer bruker Internett hver dag, hovedsakelig via smarttelefoner, som nå er nesten allestedsnærværende. De mest populære plattformene blant unge er Instagram, TikTok og YouTube. Disse sosiale nettverkene spiller ikke bare en rolle i å orientere ens egen identitet, de fremmer også sosiale bånd med jevnaldrende. Det bør bemerkes at den konstante tilgjengeligheten av nytt innhold og anerkjennelse gjennom likes og kommentarer skaper en konkurranse om oppmerksomhet som kan være fatal.

WHO har allerede påpekt behovet for beskyttelsestiltak. Dr. Hans Henri P. Kluge etterlyser økt innsats for å satse mer på helsefremmende skolemiljøer og evidensbaserte programmer. I tillegg bør foreldre og lærere få støttetilbud og holde åpne dialoger med ungdom om digital trivsel. Det er viktig at unge lærer å være ansvarlige med sine nettaktiviteter og ta informerte beslutninger.

Utfordringer og muligheter

Utfordringen er ikke bare å gjenkjenne problematisk atferd, men også å aktivt iverksette tiltak mot den. Tidligere studier viser at problembrukere ofte lider av dårligere psykisk og sosialt velvære og sliter med lavere faglige prestasjoner. For å motvirke dette trenger unge alderstilpassede, kjønnssensitive og kulturelt passende programmer. Plattformleverandører har et ansvar for å innføre aldersbekreftelse og strengt moderere farlig innhold.

Til syvende og sist er det avgjørende å finne en balanse mellom bruk av sosiale medier og opprettholdelse av psykisk helse. Bare gjennom åpen utveksling og utdanning kan fremtidige generasjoner læres hvordan de skal bruke digitale medier. Til syvende og sist er sosiale medier så dypt integrert i unge menneskers liv at det ikke vil være mulig å unngå det helt. Den digitale verden har tross alt også fordeler, som muligheten for sosial støtte fra jevnaldrende.

I en tid hvor nesten én av to unge voksne viser tegn på avhengighet, er tiltak for å styrke mediekunnskapen og øke bevisstheten om utfordringene knyttet til det digitale livet avgjørende. Her er det viktig å demonstrere god kompetanse slik at også fremtidige generasjoner kan navigere trygt gjennom den digitale verden.