Kvinnefestival i Leverkusen: Et sterkt tegn for Jin, Jiyan, Azadî

Kvinnefestival i Leverkusen: Et sterkt tegn for Jin, Jiyan, Azadî

Sist lørdag fant den 19. Zîlan kvinnefestival sted i Leverkusen, en begivenhet som fungerte som en mektig feiring av kurdiske kvinner og deres identitet. Under mottoet «Defending Women – With Jin, Jiyan, Azadî» ble det satt sammen et imponerende program som samlet kvinner fra Tyskland, Belgia og Nederland og tilbød et rom for de forsømte temaene motstand og selvbestemmelse. Festivalen hedrer spesielt kvinnene i den kurdiske frigjøringsbevegelsen som falt i kampen for frihet og likhet.

Arrangementet bød på et fargerikt program som spenner fra musikk til politiske taler til barneaktiviteter. Meryem Rojhilat, talsperson for Community of Free Women of East Kurdistan (KJAR), trakk oppmerksomheten til spenningene mellom Iran og Israel i sin tale og ba om en avvisning av de geopolitiske blokkene. Abdullah Öcalans politiske teori var spesielt kraftig, som mange kvinner i regionen ser på som et perspektiv for fred og selvbestemmelse.

En titt på protestene i Iran

Bakgrunnen for festivalen er uløselig knyttet til de pågående protestene i Iran, som er rettet mot den strenge kleskoden og den systematiske undertrykkelsen fra mullahenes regime. Slagordet "Jin, Jiyan, Azadî", som betyr "kvinner, liv, frihet," har blitt et sentralt slagord for demonstrantene. Protestene er ikke bare et rop mot diskriminering av Irans kurdiske minoritet, men også et bredere krav om frihet og menneskerettigheter.

Et spesielt tragisk symbol på denne bevegelsen er tilfellet med Mahsa Amini, som i likhet med mange andre led under det brutale regimet. I begravelsen hennes fjernet kurdiske kvinner hodesjalene sine og sang slagord som viser farten til protestene over iransk territorium. I disse turbulente tider er kurdiske kvinner spesielt aktive i frontlinjene, og kjemper for sine rettigheter og mot undertrykkelse.

Kulturell identitet og motstand

Festivalen ga også en plattform for kulturelle aktiviteter som legemliggjorde motstandsånden. Opptredener av musikere som Berfin Mamedova, Sosin og andre skapte en livlig atmosfære. Folkloreopptredenene til Govend-gruppen og tradisjonelle Dengbêj-sangere bidro til bevaring og promotering av kurdisk kultur. Sammenhengen mellom kultur og identitet ble synlig, som for mange også representerer en form for motstand.

Barneprogrammet «Zarok Ma» fremmet også kurdisk språk og kultur gjennom interaktive aktiviteter slik at den yngre generasjonen kommer i kontakt med disse viktige temaene. Arrangørene trakk en positiv konklusjon og understreket hvor viktig det ikke bare er å oppleve ånden til «Jin, Jiyan, Azadî», men også å bære den inn i hverdagen.

Talen til Safia Mansur, som representerte Baluchi Liberation Initiative, og hilsenen fra alavittiske kvinner fra Syria fremhevet behovet for å fremme grenseoverskridende solidaritet i frihetskampene. På slutten av festivalen ga musikalske forestillinger som tok for seg motstand, kvinners rettigheter og kulturell identitet en emosjonell avslutning og lot deltakerne vende tilbake til hverdagen med ny besluttsomhet.

Den 19. Zîlan kvinnefestival sendte ikke bare et sterkt signal for kvinners rettigheter, men bygde også en bro mellom kultur, identitet og den utrettelige kampen mot diskriminering.