Stadig flere grunnskoleelever gjentar timer – hva betyr det for fremtiden?

Stadig flere grunnskoleelever gjentar timer – hva betyr det for fremtiden?

Sommerferien er rett rundt hjørnet i Köln og med dem utdeling av sertifikater. Dette er starten på en spennende tid for mange elever. For noen små er det til og med det første sertifikatet de har i hendene. Men ikke alle barn klarte å legge de første årene på skolen bak seg uten problemer. Det er en trend som er spesielt tydelig i Rhein-Sieg-distriktet: flere og flere elever i de to første klassene gjentar skolestartfasen. Mange steder rammer dette både første og andre skoleår, som i daglig tale ofte omtales som «sitting», selv om det ikke offisielt heter det. Faktisk fastsetter NRW School Law at de to første årene av skolen anses som inngangsfasen til skolen, som kan fullføres på ett, to eller til og med tre år.

En titt på bakgrunnen viser at et økende antall barn i Nordrhein-Westfalen har problemer med å mestre kravene i skolestartfasen. I følge den nåværende rapporten fra ga.de viser den at flere og flere foreldre og skoler velger lengre skoleår. Dette er ofte et direkte svar på utfordringene som følger med de første årene i skoleverket. I denne sammenheng regulerer NRW-skoleloven de viktige sidene ved skolerammen.

Skoleinngangsfase i Nordrhein-Westfalen

Skolestartfasen, som vi fokuserer på i Rhein-Sieg-distriktet, er en spesiell tid for barn i grunnskolealder. Dette handler om å legge grunnlaget for en vellykket skolekarriere. Men virkeligheten viser at veien ikke er den samme for alle barn. Mange elever trenger mer tid til å lære de grunnleggende ferdighetene de trenger i grunnskolen. Beslutningen om å utvide skolestartfasen til inntil tre år er ikke lenger uvanlig. Statistisk sett skjer dette med stadig flere barn i regionen, noe som har blitt en økende trend de siste årene.

I de to første klassene, som er underlagt skoleplikt i henhold til § 34 i Nordrhein-Westfalen skoleloven, er utfordringen særlig at det kreves både sosiale og faglige ferdigheter. Skolen har plikt til å skape et godt miljø der hvert barn får individuell støtte. Effektene av dette problemet viser seg ofte først når vitnemålene deles ut, som er en situasjon som ikke bør undervurderes og ofte er følelsesladet for foreldre og lærere.

Rett til utdanning og støtte

Et sentralt aspekt ved skoleloven er retten til opplæring og den individuelle støtten til hver enkelt elev. Lærere er pålagt å ta støtten til hvert barn på alvor og utforme skoleforholdene på en slik måte at de kan oppfylle kravene. Spesielle prestasjoner, men også utfordringer, tas hensyn til i skolerelasjonen, som også krever at foreldre involveres. Slik kommer vi alle til et punkt hvor det felles målet er at hvert barn får den optimale støtten for å kunne lære vellykket.

Den kommende sommerferien kan ikke bare representere et avbrekk for mange elever, men også en mulighet for omorientering og læring i sitt eget tempo. Hva som skjer videre i skolen – og om trendene vil fortsette i de neste skoleårene – er fortsatt spennende å se. En ting er sikkert: Dialogen mellom foreldre, lærere og skoler må intensiveres for å skape optimale forhold for barna. Tross alt er de små i fokus og de er fremtiden vår.