Suche
Mein Konto
Trerydding i Ostholstein: Eksperter advarer om fatale konsekvenser!
Ostholstein: Tredefekter og avskoging forårsaker kritikk. Eksperter etterlyser bærekraftige løsninger for å tilpasse seg klimaendringer.
Trerydding i Ostholstein: Eksperter advarer om fatale konsekvenser!
I Bad Schwartau, hvor de grønne oasene er merkbart færre, er mer enn tre hektar skog i fare. Ryddingen er nødvendig for den nye 380 kV-ledningen, som den På nettet rapportert. En massiv tømmerhogst ble også gjennomført på Femern: 9000 trær måtte felles mellom Avendorf og Puttgarden for at innlandsforbindelsen til Femern-beltet-krysset skulle komme videre. Frykten for miljøet og den tynt skogkledde regionen blir høylytt – skogingeniøren Eckehard G. Heisinger uttrykker tydelig hva mange tenker: Tapet av trær i Schleswig-Holstein, staten med minst skog i Tyskland, er alarmerende.
Heisinger og alliansen "Redd Lübeck City Forest!" krever sterkt at det finnes egnede alternativer til avskoging. Ifølge Heisinger er det ikke bare å rydde ved; For hvert tre som faller, mister byer sin naturlige avkjøling. Tapet av vitale trær som er påtrengende for å dempe den kraftige temperaturøkningen de siste årene er uansvarlig. Han trekker frem et eksempel fra Eutin, parkeringsplassen Stadtgraben, som et utstillingsprosjekt som viser hvordan skyggefulle rom kan bidra til å forbedre byklimaet. Han kritiserer imidlertid tetting av områder, som de på torget, som hindrer regnvann i å sive bort.
Det presserende spørsmålet om klimatilpasning
Likevel raser debatten om tilpasning til klimaendringer fortsatt. Mens Heisinger stiller spørsmål ved Eutins klimatilpasningssjef Janina Mattheis og hennes forslag, blir det klart at en nytenkning er nødvendig ikke bare i skogen, men også i byen. Heisinger anslår at det ikke bare bør plantes nye trær, men at det bør finansieres effektive kompensasjonstiltak for den ryddede skogen. Selv om Ostholstein-distriktet aktivt øker trebestandene og lager enghage i Lensahn, er skogingeniøren skeptisk til om dette vil være nok til å kompensere for nedgangen i verdifulle trebestander.
I følge en rekke analyser, for eksempel de fra Federal Environment Agency Umweltbundesamt.de Oppsummert spiller vannbalansen en stor rolle i tilpasningen av skogene våre til tørre perioder. Skogkonvertering fra monokulturer, som gran og furu, til artsrik blandingsskog anbefales for å styrke skogens motstandskraft og tilpasningsevne. Dette kan ikke bare bidra til klimabeskyttelse, men også tilby langsiktige løsninger for tømmerhogst.
Delt ansvar
WWF-observasjoner viser også at nødvendige beskyttelsestiltak kan deles inn i to kategorier: områderelatert og ressursrelatert. Disse inkluderer alt fra verneområder til bærekraftige tømmerhøststrategier. Dr. Susanne Winter fra WWF understreker relevansen av integrert samarbeid mellom alle involverte for å harmonisere naturens krav og menneskers behov. En langsiktig satsing som ikke utelukker lokalbefolkningen vil kunne fremme nødvendig aksept og skape nye perspektiver for å bevare skog og møte de enorme utfordringene klimaendringer, som f.eks. wwf.de forklart.
Så hva gjenstår? Veloverveide, kollektive handlinger er påtrengende nødvendig for å gi skogene våre en fremtid samtidig som vi beskytter verdifulle økosystemer. Ballen ligger nå hos politikken, næringslivet og hver enkelt person som ønsker å leve i harmoni med naturen. Utfordringene er enorme, men sammen har vi muligheten til å få til noe stort. Og det er det våre byer og lokalsamfunn trenger sårt.