Kalübbers ordfører er rasende: Oppvarmingskonseptet er totalt tap!

Kalübbers ordfører er rasende: Oppvarmingskonseptet er totalt tap!

I det lille samfunnet Kalübbe, med sine 560 innbyggere, er det stor aktivitet. Ordfører Björn Rüter (CDU) er lei av dagens varmekonsept, som kostet det imponerende beløpet på over 70.000 euro. På et møte i kommunestyret ble et nabo- og varmekonsept vedtatt, men det inneholder ifølge Rüter kun mangelfulle forslag. I stedet for innovative tilnærminger er konseptet i stor grad begrenset til å isolere hus og installere varmepumper. Denne kritikken er også berettiget, fordi implementeringen ikke bare ser ut til å ignorere virkeligheten, men også kan vekke falske forventninger. På et beboermøte beklaget Rüter bruken av utdaterte folketellingsdata i potensialanalysen, noe som førte til at bygninger fra 1950-tallet ble vurdert med for høye energieffektivitetsverdier, noe som økte varmebehovet unødvendig.

Men hva ligger bak denne utviklingen? Siden varmeplanloven trådte i kraft 1. januar 2024 har kommunene vært forpliktet til å utvikle et hensiktsmessig varmekonsept. Denne loven skaper klare retningslinjer for avkarbonisering av varmenett og fremmer klimavennlig og kostnadseffektiv varmeforsyning. Den føderale regjeringen støtter implementeringen med 500 millioner euro frem til 2028. Byer med mer enn 100 000 innbyggere må levere sine planer innen 30. juni 2026, mindre kommuner har frist til 2028. Dette er ment å motvirke de vedvarende høye CO2-utslippene forårsaket av varmeforsyningen i Tyskland - dette står for over 50 % av det nasjonale energiforbruket, med fossilt brensel som dekker rundt 80 % av varmebehovet, som bmwsb.bund.de forklart.

Utfordringer ved kommunal varmeplanlegging

Men kritikken av konseptet i Kalübbe reflekterer et større problem som berører mange kommuner. Jörg Bülow, fra Schleswig-Holstein Association of Municipalities, advarer om at byråkratiet og innsatsen knyttet til varmeplanlegging ofte er overveldende og ofte vanskeliggjør kommunenes arbeid. Han frykter at innbyggerne til syvende og sist må bære støyten av kravene i bygningsenergiloven og kritiserer at man i stedet for attraktive insentiver først og fremst fokuserer på byråkratiske tiltak, som f.eks. bbsr.bund.de viser.

Debatten om varmeforsyning kan ikke bare påvirke små og mellomstore byer som Kalübbe, men strekker seg også over hele Tyskland. Så langt har 42 % av kommunene begynt å utarbeide sine varmeplaner, mens bare 2 % allerede har fullført dem. Det er en klar forskjell på de regionale forskjellene i gjennomføringen. Spesielt i Nordrhein-Westfalen, som er hjemsted for 396 kommuner, må en rekke planer være ferdige innen midten av 2026. På den annen side har føderale stater som Baden-Württemberg lenge hatt mange kommuner som har implementert konseptene sine.

Rammebetingelsene er tydelig satt med mål om å gjøre varmeforsyningen klimanøytral innen 2045 og redusere CO2-utslippene med 65 % innen 2030. Men om kommunene kan oppfylle kravene med sine nåværende konsepter er fortsatt tvilsomt. I Kalübbe har ordførerens tålmodighet tatt slutt, og kravene til praktiske løsninger har lagt tøylene i hendene til innbyggerne.