Ti år etter We can do it: Tysklands splittede flyktningpolitikk

Ti år etter We can do it: Tysklands splittede flyktningpolitikk

For nøyaktig ti år siden, 2. september 2015, formet Angela Merkel tysk flyktningpolitikk med sin kraftige setning «Vi kan gjøre det». På den tiden ble Tyskland konfrontert med en av de største flyktningbevegelsene siden andre verdenskrig. Rundt 800.000 mennesker sto ved landets grenser og lette etter trygghet og et bedre liv. Imidlertid har denne innledende velkomstkulturen endret seg betydelig gjennom årene. n-tv rapporterer at optimisme har blitt erstattet av desillusjon.

De politiske vindene har endret seg siden den gang. Ifølge ferske meningsmålinger er Alternativet for Tyskland (AfD) det mest populære partiet som former den politiske agendaen, med flyktninger alltid i spissen som en sentral sak. CDU og CSU har vendt seg bort fra Merkels opprinnelige kurs, og isolasjon ser nå ut til å være timens nye motto. daglige nyheter viser at selv trafikklyskoalisjonen har innført grensekontroll og avviser asylsøkere ved grensene.

En endring i integreringen

Den endrede flyktningsituasjonen gir ikke bare utfordringer, men også fremgang. Siden 2015 har rundt 64 % av flyktningene fått arbeid, men integrering er fortsatt en utfordring. Det er fortsatt vanskeligheter, spesielt med godkjenning av kvalifikasjoner og barnepass. Levekostnadene har økt og diskusjonen om tilgang til arbeidsmarkedet for mange ukrainske kvinner som kom til Tyskland i fjor har nå blitt et hett tema.

Selv om den samlede kriminalitetsraten har gått ned, viser statistikk at utlendinger i økende grad anses som mistenkte. Dette vekker bekymring, spesielt når det gjelder unge menn som har opplevd vold. Over 20 000 deportasjoner ble registrert i fjor, en økning på 20 %. Returinsentiver og deportasjoner er en del av integreringspakken, som til tross for all innsats står overfor utfordringer.

Politiske reaksjoner og fremtidsplaner

Merkel selv forsvarer sin daværende beslutning om ikke å stenge grensene og understreker at lærdommen fra fortiden vil være viktig også i fremtiden. I mellomtiden jobber Tyskland og EU med tiltak for å redusere innvandringstall, inkludert utbetalinger til land som Tunisia og Libya. En ytterligere løsning skal søkes med det nye Common Asylum System (CEAS), som vil gi mulighet for å gjennomføre asylprosedyrer ved EUs ytre grenser fra neste år.

De politiske omstendighetene er fortsatt spente. AfD har forvandlet seg fra et mer moderat parti under Bernd Lucke til en mer radikal bevegelse der migrasjon og antatt «innvandrerislamisering» er dominerende spørsmål. Mens andre partier sliter med å finne en løsning på AfDs argumenter, er gapet mellom de politiske leirene i Tyskland fortsatt merkbart.

Det gjenstår å se hvordan migrasjonspresset vil utvikle seg videre. Selv om antallet asylsøknader faller, viser erfaringene fra de siste årene at fremtiden også byr på nye utfordringer. Setningen "Vi kan gjøre det" gir gjenklang og blir i økende grad en prøvestein for morgendagens politiske beslutninger.