Hohenlohekreis står overfor drakoniske sparetiltak – distriktsadministrator understreker: Det er ingen vei utenom!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Hohenlohe-distriktet står overfor økonomiske utfordringer: innstramninger og et budsjett for 2026 under fokus av distriktsadministrator Ian Schölzel.

Der Hohenlohekreis steht vor finanziellen Herausforderungen: Sparmaßnahmen und ein Haushalt für 2026 unter dem Fokus von Landrat Ian Schölzel.
Hohenlohe-distriktet står overfor økonomiske utfordringer: innstramninger og et budsjett for 2026 under fokus av distriktsadministrator Ian Schölzel.

Hohenlohekreis står overfor drakoniske sparetiltak – distriktsadministrator understreker: Det er ingen vei utenom!

Kommunenes økonomiske situasjon har nådd et historisk lavpunkt. Spesielt i Hohenlohe-distriktet, der distriktsadministrator Ian Schölzel har sittet siden mai 2024, må drastiske tiltak iverksettes for å sikre distriktsbudsjettet for 2026. Hvordan Voice.de rapporterer, har Schölzel et klart budskap: gå "all in" for å utarbeide et sparebudsjett. Gitt dagens økonomiske vanskeligheter er dette mer enn nødvendig.

Ledelsen må begynne med seg selv. Besparelser er uunngåelige, og teamet er fast bestemt på å gjennomgå strukturer og prosesser på en bærekraftig måte. Distriktsforvalteren og hans kasserer fleiper med den økonomiske situasjonen under et møte, men alvoret i situasjonen går ingen tapt. Schölzel krever også at den føderale regjeringen tar grep for å forbedre den forverrede situasjonen, spesielt i sosiale saker der overdrevne oppgaver er tyngende.

Et utbredt problem

Den dramatiske økonomiske situasjonen er ikke et enkelttilfelle i Hohenlohe-distriktet. Som en undersøkelse fra det tyske byforbundet viser, vurderer 95 % av byene sin budsjettsituasjon de neste fem årene som ganske dårlig eller svært dårlig. Høyt tagesschau.de 37 % av byene kan ikke lenger presentere et balansert budsjett, og 47 % er avhengige av reserver. Presidenten i Byforeningen, Markus Lewe, etterlyser derfor innstendig en reform av gjeldsbremsen, da problemene er strukturelle og ikke forårsaket av byene selv.

Økende sosiale utgifter representerer en massiv byrde som byer finner det vanskelig å takle på egen hånd. Stadig flere oppgaver overføres til kommunene uten at den nødvendige økonomiske støtten gis fra føderale eller statlige myndigheter. Denne utviklingen har konkrete konsekvenser: Det er merkbare kutt i svømmehaller, lokaltransport og andre kommunale tjenester – en situasjon som berører innbyggerne direkte.

Langtidseffekter

De Bertelsmannstiftelsen melder at den økonomiske situasjonen til kommunene fortsatte å forverres i 2024, med stagnerende skatteinntekter og uhemmet vekst i sentrale utgiftstyper som personal og sosiale tjenester. Inflasjonen har varig økt utgiftsnivået, noe som ytterligere truer kommunenes økonomiske handleevne. Det kreves også en reform av staten for å sikre kommunenes oppgaver optimalt og for å tydeligere regulere finansieringsansvaret.

For øyeblikket får vi bare håpe at endringsviljen ikke bare kommer fra kommunene, men også får støtte fra høyere myndigheter. Kommunale tjenester er ikke bare avgjørende for infrastruktur, men også for sosialt samhold i samfunnet – et faktum som aldri bør mistes av syne.