Pensjon i fare? Grønne etterlyser innbyggerråd for nye løsninger!

Pensjon i fare? Grønne etterlyser innbyggerråd for nye løsninger!

I debatten om pensjonsforsikringens fremtid etterlyser den grønne politikeren Ricarda Lang at det innføres et innbyggerråd. Hun understreker at muligheten for borgerdeltakelse i Tyskland er svært begrenset på føderalt nivå. Ifølge Lang mister særlig den yngre generasjonen tilliten til det eksisterende pensjonssystemet, mens «boomer»-generasjonen, født mellom slutten av 1950-tallet og slutten av 1960-tallet, nå går av med pensjon. Empiriske studier viser at 82 prosent av tyskerne har inntrykk av at de ikke blir hørt politisk. Lang tar til orde for at innbyggerne bør diskutere trygdesystemer sammen og fremhever de overdrevne kravene som stilles til dem av trygdeavgiftene. En innbyggerforsamling kan utvikle verdifulle anbefalinger for handling, som deretter kan presenteres for Forbundsdagen.

Men hvordan fungerer en slik innbyggerforsamling? I følge opplysninger fra daglige nyheter Denne består av 160 tilfeldig utvalgte personer fra 16 år og oppover, som er et presserende behov for å reflektere samfunnets meninger og mangfold. Denne formen for innbyggermedvirkning har en lang tradisjon i Tyskland. Siden 1972 har det vært totalt 298 rettssaker som involverer rundt 35 500 personer. Målet er å reflektere samfunnet gjennom representative grupper. Men til nå har ikke innbyggerrådenes virksomhet vært registrert sentralt, noe som nå skal endres.

Innbyggermedvirkning og direkte demokrati

Betydningen av mer innbyggermedvirkning understrekes også av resultatene fra en undersøkelse fra initiativet «Mer til felles». Dette viser at flertallet av tyskerne er misfornøyd med demokratiets tilstand. I følge Innbyggerrådet 70,3 prosent av de spurte er enige i at flere muligheter for innbyggerne til å delta er nødvendig for å styrke tilliten til demokratiet. Over 64 prosent støtter innføringen av innbyggerråd for å utvikle forslag til løsninger. Kombinasjonen av tilfeldig trukket innbyggerforsamlinger og landsdekkende folkeavstemninger blir sett på som ekstremt positiv.

Innbyggermedvirkning kan ikke bare takle problemer, men også styrke politisk interesse og tillit til demokratiet. Lang går sterkt inn for at slike prosedyrer bør gjøres bindende for å unngå fiktiv deltakelse. Hun viser til at de 160 medlemmene på det siste borgermøtet la fram konkrete krav til Forbundsdagens president Schäuble som skulle muliggjøre en seriøs diskusjon av sakene.

Innbyggerråd som pionerer for endring

De siste årene har innbyggerforsamlinger blitt mer og mer i fokus. Mellom 2010 og 2019 ble det i snitt holdt seks innbyggerforsamlinger per år, mens det mellom 2020 og 2023 var nesten 30 per år. Denne utviklingen viser at behovet for og interessen for direkte demokrati øker. En innbyggerforsamling følger en strukturert prosess: starter med å definere temaer og tilfeldig velge deltakere frem til råd og utvikling av anbefalinger til handling. Slike anbefalinger kan snart også brukes på pensjonspolitikken for til en viss grad å tette gapet mellom samfunn og politikk.

Debatten om innbyggerråd og direkte demokrati er derfor i full gang. Politiske beslutninger kunne ikke bare gjøres mer transparente, men også mer rettferdige gjennom innbyggernes stemmer. Til syvende og sist handler det om å sikre at de som blir berørt av politiske vedtak også har mulighet til å delta aktivt i dem.