70 år med søstres liv: Antonia og Anna forteller sin historie!

70 år med søstres liv: Antonia og Anna forteller sin historie!

Når to søstre fortsatt deler hverdagen etter 70 år, tyder det på et helt spesielt forhold. Anna og Antonia Breisinger bor i Sigmaringen og feirer for tiden ikke bare deres langvarige forhold, men også deres svært forskjellige livshistorier. Anna, den eldste av de to på en stolt 101 år gammel, vokste opp i Horb am Neckar, mens Antonia, den 14 år yngre søsteren, ble født i Argentina. De to møttes for første gang i 1949 etter å ha vokst opp mer enn 10 000 kilometer fra hverandre.

Søstrenes historie begynner dypt i fortiden. Foreldrene hennes emigrerte til Argentina i 1924 for å drive jordbruk der, mens Anna opplevde grusomhetene under andre verdenskrig i Tyskland. Antonia fulgte hendelsene på avstand og gjorde senere et bemerkelsesverdig arbeid som tannlege i hjemlandet. Men savnet etter Tyskland ble for stort - varmen i Argentina tok til henne, og derfor vendte hun tilbake for å bli regionens første kvinnelige tannlege i Sigmaringen i 1955.

En felles sti i Sigmaringen

I september 1955 flyttet Antonia inn i leiligheten til søsteren Anna for å lære tysk. Fra da av jobbet de to søstrene sammen i tannlegepraksisen og fulgte utviklingen i Sigmaringen. Gjennom årene opplevde de både nedgangen i trafikken og ankomsten av den tyske hæren. Mens byen deres endret seg, forble de den samme - deres nære bånd opplevde sporadiske friksjoner, men førte også til lidenskapelige diskusjoner.

Et annet interessant aspekt av tiden deres sammen er at søstrene aldri slipper en mann inn i livet deres. Dette formet ikke bare forholdet deres, men skapte også sin egen dynamikk. Det er ikke bare deres ulike opprinnelseshistorier som forbinder dem, men også deres daglige samhandling i alderdommen som gjør dem sterke og forenede.

Et blikk inn i fortiden

Konteksten som Anna og Antonia levde i skal ikke undervurderes. Etter den andre verdenskrig gikk Tyskland gjennom en avasifiseringsfase som varte til 1949. Mens disse prosessene i stor grad påvirket samfunnet, var personlig lykke like avgjørende for Anna og Antonia. Økonomisk fornyelse i Vesten, blant annet gjennom valutareformer, førte til opprettelsen av et mer stabilt boareal. Ludwig Erhard argumenterte med hell for den sosiale markedsøkonomien, noe som raskt førte til en forbedring av levekårene.

I løpet av denne tiden vokste også muligheten for videre trening og selvrealisering, noe Antonia fikk betydelig utbytte av med sine tannlegekunnskaper. Denne utviklingen gjenspeiler endringene i samfunnet de to søstrene levde i og de interne kampene de måtte overvinne. Det skapte grunnlag for integrering og mulighet til å finne sin plass i denne nye, dynamiske verden.

En liten detalj fra hverdagen hennes som er spesielt iøynefallende: Antonia begynte å lære italiensk for noen år siden i en alder av 90 – uten å legge særlig vekt på grammatikk! Et eventyr i deres alderdom som viser hvor livsbekreftende de alltid har vært. Du kan nesten si at de har en god evne til å oppdage og lære nye ting selv i de senere årene.

Livene til Anna og Antonia er ikke bare et vitnesbyrd om familiesamhold, men også et lite stykke samtidshistorie der erfaringene til to kvinner settes inn i sammenheng med store sosiale endringer. Og det er nettopp det som gjør historien hennes så unik.