Kritikk av Hessens psykiatrireform: tillit til leger er i fare!
Diskusjon om endringer i lov om psykisk helsehjelp i Hessen. Kritikk og bekymringer fra eksperter i fokus.

Kritikk av Hessens psykiatrireform: tillit til leger er i fare!
I Hessen diskuteres grunnleggende endringer i loven om psykisk helsehjelp (PsychKHG), som skal utredes nærmere på en høring 3. september i Wiesbaden. Det hessiske delstatsparlamentet har allerede diskutert lovendringen i førstebehandlingen. Hovedmålet er å forbedre omsorg og støtte til mennesker med psykiske lidelser og samtidig ivareta offentlig sikkerhet. Men hvor langt bør invasjonen av pasientens personvern gå? Dette spørsmålet oppstår spesielt etter de nylige voldshandlingene begått av psykisk syke mennesker i Aschaffenburg og Hanau, som delstatsregjeringen bruker som rettferdiggjørende årsaker.
De planlagte endringene tilsier at utskrivninger fra psykiatriske sykehus umiddelbart skal meldes til ansvarlig regulerings- og politimyndighet dersom det ble konstatert fare for andre under innleggelsen. Denne meldingen vil imidlertid kun foretas dersom risikoen vedvarer også etter oppsigelse. Avgjørelsen om dette ligger hos de behandlende legene. – Det er noe på gang, sier helseavdelingsleder Elke Voitl (De Grønne), som er kritisk til de planlagte tiltakene. Hun beskrev det å anmelde pasienter til politiet som «svært problematisk» fordi det kan sette tillitsforholdet mellom leger og pasienter i fare.
Kritikken og statistikken
Voitl uttrykte sammen med lederen for helseavdelingen Peter Tinnemann bekymring for lovendringen. Begge har til hensikt å ta opp sine bekymringer under høringen. Spesielt blir klassifiseringen av avhengighet og avhengighetslidelser som psykiske lidelser sett på som potensielt problematisk. Leder for avdeling for psykisk helse, Christiane Schlang, etterlyser en objektiv undersøkelse av hendelsene og kritiserer politisk aktivisme. Hun trakk oppmerksomhet til bekymringsfull statistikk: Hvert år er det nesten 700 ofre for dødelig vold i Tyskland, 411 av dem ved drukning og 10 300 selvmord. Slike tall viser at vold ofte forekommer utenfor den psykisk syke befolkningen.
Et skritt mot forbedring?
Lovendringen bør i utgangspunktet også ses som en mulighet til å styrke den psykiatriske omsorgen og gi potensielt alvorlig avhengige raskere hjelp. Informasjonsflyten mellom spesialiserte psykiatriske sykehus og myndigheter bør forbedres for å identifisere potensielle farer på et tidlig tidspunkt. Dette kan tjene som en effektiv beskyttelsesmekanisme for samfunnet, samtidig som rettighetene og beskyttelsen til berørte pasienter settes i høysetet. "Vi må ha en god evne til å finne balansen mellom sikkerhet og terapi," er hvordan utfordringen kan oppsummeres.
Endelig er Frankfurt krisetjeneste tilgjengelig på 069/611375 og online på kritikendienst-frankfurt.de tilgjengelig for å støtte mennesker som trenger hjelp. Debatten om lov om psykisk helsehjelp vil spille en sentral rolle i den hessiske helsediskursen de kommende ukene.