Lærer i Gelsenkirchen: Siviltjeneste avvist på grunn av hemmelighold!
Offisiell legeundersøkelse: Lærer i Gelsenkirchen mister jobben på grunn av bedrag om helsehistorie.

Lærer i Gelsenkirchen: Siviltjeneste avvist på grunn av hemmelighold!
I en aktuell sak fra Gelsenkirchen er det mye spenning rundt en søknad om at en lærer skal bli embetsmann, som mislyktes på grunn av et svikefullt forsøk på bedrag. Kvinnen hadde søkt om å bli tjenestemann og var pålagt å gjennomgå en offisiell legeundersøkelse. Ved den første undersøkelsen informerte hun legen om en tidligere operasjon på grunn av mageforkalkning. Men under en andre undersøkelse, som fant sted med en annen lege, skjulte hun denne operasjonen og nevnte ikke mageforkalkningen, slik han gjorde. Circle messenger rapportert.
Regjeringen i Düsseldorf-distriktet anklaget da læreren for ikke bare å gi falsk informasjon, men også for å tvile på karakterens egnethet. Forvaltningsretten i Gelsenkirchen kom til at oppførselen deres ikke holdt de høye kravene som stilles til lærere – de må tross alt opptre som rollemodeller.
Helseegnethet og embetsmannsstatus
Kravene til siviltjeneste inkluderer helseegnethet, som i Tyskland kontrolleres ved en omfattende offisiell legeundersøkelse. Dette inkluderer ikke bare fysiske, men også psykologiske aspekter, som f.eks MDR forklart. Eksisterende forhold kan være et sensitivt tema, siden søkere ofte allerede er bekymret for hvordan helsedataene deres kan evalueres.
Det er til og med rapporter om et visst press og en "fryktatmosfære" der mange mennesker blir kjent med hverandre. Malte Gerken fra GEW Sachsen-Anhalt bemerker også at til tross for alle anstrengelser, har ingen med hell saksøkt mot avvisning av siviltjeneste på grunn av helsemessige bekymringer. Ser man også på rettsgrunnlaget, kan man se at i følge Grunnloven har alle tyskere lik tilgang til offentlige verv. Likevel er det ofte uklare standarder for når noen faktisk er egnet, som nettsiden til Verdi bekreftet.
Et enkeltstående tilfelle med vidtrekkende konsekvenser
Læreren fra Gelsenkirchen har nå mulighet til å anke dommen, men det grunnleggende problemet gjenstår: Usikkerhet rundt helsemessig egnethet og den tilsvarende åpenheten i søknadsprosessen. Selv om retten fant at hun måtte vite hvor viktig det er å gi opplysninger om tidligere sykdommer når hun blir tjenestemann, gjenstår spørsmålet om hvordan slike spørsmål kan håndteres bedre i fremtiden på et sensitivt område som utdanning.
Til slutt håper man at denne diskusjonen vil oppmuntre ikke bare læreren, men også andre kandidater til embetsverket, til å snakke åpent om sin helsehistorie uten frykt for negative konsekvenser.