Vær forsiktig, sensasjon! Siste funn i det keltiske oppidum i Manching avslørt!

Vær forsiktig, sensasjon! Siste funn i det keltiske oppidum i Manching avslørt!

Hva skjer i Øvre Bayern? De siste årene har betydelige utgravninger funnet sted i Manching-oppidum, og kastet lys over den tidligere keltiske sivilisasjonen. Fra 2021 til 2024 ble et område på 6 800 kvadratmeter utforsket, og resultatene var imponerende: over 40 000 funnet enheter og 1 300 funn dokumenterer historien til denne unike bosetningen. Hvordan merkur.de Etter sigende regnes Manching oppidum som den best undersøkte keltiske bosetningen i Sentral-Europa.

Bosettingen fra La Tène-perioden begynte på slutten av det 4. århundre f.Kr. f.Kr. og vokste til et sentralt politisk og økonomisk knutepunkt i det 2. århundre f.Kr., med plass til opptil 10 000 mennesker. Til sammenligning: Dette var en større bosetning enn middelalderens Nürnberg! Oppidum gikk imidlertid tilbake fra midten av det 1. århundre f.Kr. BC fikk betydning og ble glemt.

Tverrfaglig forskning

Et erfarent, tverrfaglig team av antropologer, arkeobotanikere, arkeozoologer og Montana-arkeologer var involvert i utgravningene. Funnene som er samlet inn gir spennende innblikk i kostholdet til beboerne på den tiden. I tillegg til korn spiste de også storfekjøtt, svinekjøtt og fisk. Spesielt interessant: Hester ble ofte bare slaktet når de var gamle, mens sauer og geiter ble holdt for ull og melk.

Graveteamene kunne også oppdage håndverksområder hvor metallbearbeiding og gjenvinning av keramikk, tre og metall fant sted. Et høydepunkt var et funn fra en boksbrønn som inkluderte restene av minst tre menneskelige individer. Det var også mange dyrebein, 32 metallfunn og over 50 keramiske kar. Blant de fremragende metallfunnene er over 15 000 metallfraksjoner registrert i 2 034 røntgenbilder.

Forskning og oppbevaring av funn

En spesielt fascinerende gjenstand er en 75 mm høy, 55 g tung krigerstatuett som ble oppdaget. Funnene fra Manching vil bli overført til en statlig samling, og ytterligere vitenskapelige evalueringer er allerede planlagt. Slike oppdagelser er uvurderlige ikke bare for vitenskapen, men også for vår forståelse av keltisk kultur og dens innflytelse på Europas senere historie.

Hva har dette med menneskehetens fremtid å gjøre? Når vi reflekterer over fortiden, er det også viktig å reflektere over nåtiden og fremtiden. En sammenligning med dagens statistikk viser at nasjonal forventet levealder registreres årlig gjennom periodiske livstabeller for å måle hvor lenge mennesker forventes å leve basert på dødelighetsmønstre i et gitt år. Denne informasjonen er avgjørende for å forstå helseutviklingen i et samfunn, for eksempel på siden av CDC kan leses.

Teknologiene som brukes til å analysere slike data har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Maskinlæring, dyp læring og big data er bare noen få områder som blir stadig viktigere. Men som med utgravningene i Manching, hvor tverrfaglig arbeid var nøkkelen til suksess, krever også analyse av helsedata delt kunnskap og teknologiske innovasjoner. Maskinvarearkitekturen som kreves for å behandle fakturaene raskt kan være avgjørende her. Du kan finne ut mer om dette i publikasjonen om parallelltenkning i programmering, som er tilgjengelig på im2c.poli.ufrj.br kan bli funnet.

Dette lukker sirkelen mellom fortid, nåtid og fremtid – og viser nok en gang hvor viktig det er å forske på røttene våre for å forstå vår utvikling som samfunn.