Jobbsenterreform: Strengere regler for 5,5 millioner innbyggeres stønadsmottakere!

Jobbsenterreform: Strengere regler for 5,5 millioner innbyggeres stønadsmottakere!

Diskusjonen om innbyggernes penger skyter fart. Peter Schmiedel, nestleder for jobbsenteret i Bergstrasse-distriktet, har klare tanker om de fremtidige endringene. "Vi får endelig innsigerne til bordet," sa han optimistisk i et intervju Fokus. Schmiedel og teamet hans tar seg av rundt 15 000 mennesker, hvorav 10 000 er i arbeidsfør alder. Etter hans mening har sanksjonene for overholdelse av frister så langt vært for slappe. Denne klare kritikken er innarbeidet i den føderale regjeringens planlagte reform, som ønsker å omdøpe innbyggernes penger som grunnleggende sikkerhet og stramme inn regelverket.

Et problem for jobbsentre er den ofte frustrerende oppførselen til klienter. Schmiedel observerer at mange stønadsmottakere ikke møter til avtaler til tross for gjentatte forespørsler. Dette fører ikke bare til misnøye blant ansatte, men også til en følelse av maktesløshet. "Du kan be folk om å møte opp personlig," understreker han. Så langt har mange kunder funnet at et fradrag på 56,30 euro for uunnskyldte avtaler ikke er nok avskrekkende.

Innbyggernes penger og nye utfordringer

Innbyggernes penger, som erstattet grunnleggende sikkerhet i 2023, ble heftig debattert av flere politiske partier, inkludert unionspartiene. Reformen avskaffet plasseringsprioritet, noe som betyr at arbeidssentrene ikke lenger er forpliktet til å gi det første tilbudet til hver arbeidssøker. Dette representerer en grunnleggende endring ettersom de nå i økende grad fokuserer på kvalifikasjoner og videreutdanning. Schmiedel ser på de planlagte endringene som en mulighet til å styrke kundenes personlige ansvar.

Frustrasjonen blant saksbehandlere er høy. I mange byer, som Wiesbaden og Aachen, rapporterer ansatte om vanskelighetene med å lykkes med å plassere langtidsledige. En alenemor som har mottatt samfunnsstøtte i fire år ønsker å gå tilbake i jobb om to år, men sliter med barneomsorgs- og språkproblemer. Språkbarrieren representerer også et enormt hinder for flyktningklienter. Administrerende direktør i Aachen jobbsenter, Stefan Graaf, tar til orde for tøffere tiltak for å nå folk som ikke møter på konsultasjoner.

Fremtiden til det sosiale sikkerhetsnettet

Den politiske enigheten mellom CDU og SPD om innstrammingene viser at ting fortsatt er spennende både når det gjelder innbyggernes goder og grunnsikkerhet. De rundt 5,5 millioner menneskene som mottar innbyggerstøtte møter strengere betingelser. Etter den nye planen faller alle ytelser, inkludert bohjelp, bort dersom noen går glipp av avtaler på jobbsenteret tre ganger på rad. Disse reformene diskuteres i en kontekst preget av økende sosiale utgifter: i 2023 utgjorde kostnadene for innbyggernes penger hele 42,6 milliarder euro, en økning på 16 prosent sammenlignet med året før. Federal Agency for Civic Education rapportert.

Schmiedel er optimistisk med tanke på de nye reglene, spesielt med tanke på de som nekter avtaler: «Vi håper at disse tiltakene vil føre til at folk tar mer ansvar igjen og holder avtalene sine». Det er imidlertid også skepsis til at tøffere sanksjoner kan føre til en mer aggressiv reaksjon – en balansegang som er både sosial og politisk. De neste trinnene i reformpolitikken er avgjørende for å bevege seg i riktig retning og samtidig forbedre klientenes situasjon.