Jobbsenterreform: Strengere regler for 5,5 millioner innbyggers ytelsesmottakere!

Jobbsenterreform: Strengere regler for 5,5 millioner innbyggers ytelsesmottakere!

Diskusjonen om innbyggernes penger får fart. Peter Schmiedel, nestleder for jobbsenteret i Bergstrasse -distriktet, har klare ideer om fremtidens endringer. "Vi får endelig innvenderne til bordet," sa han optimistisk i et intervju Fokus. Schmiedel og teamet hans passer på rundt 15 000 mennesker, hvorav 10.000 er i arbeidsalder. Etter hans mening har sanksjonene for manglende overholdelse av frister så langt vært for slappe. Denne klare kritikken er innlemmet i den føderale regjeringens planlagte reform, som ønsker å gi nytt navn til innbyggernes penger som grunnleggende sikkerhet og stramme regelverket.

Et problem for jobbsentre er den ofte frustrerende oppførselen til klienter. Schmiedel observerer at mange mottakere av fordeler ikke dukker opp for avtaler til tross for gjentatte forespørsler. Dette fører ikke bare til misnøye blant ansatte, men også til en følelse av maktesløshet. "Du kan be folk vises personlig," understreker han. Så langt har mange klienter funnet et fradrag på 56,30 euro for ikke -utøvde avtaler for ikke å være nok av avskrekkende.

Innbyggers penger og nye utfordringer

Innbyggernes penger, som erstattet grunnleggende sikkerhet i 2023, ble sterkt diskutert av flere politiske partier, inkludert unionspartiene. Reformen avskaffet prioritering av plassering, noe som betyr at jobbsentre ikke lenger er forpliktet til å gi det første tilbudet til enhver jobbsøker. Dette representerer en grunnleggende endring ettersom de nå stadig mer er fokusert på kvalifikasjoner og videre opplæring. Schmiedel ser de planlagte endringene som en mulighet til å styrke kundenes personlige ansvar.

Frustrasjonen blant saksbehandlere er høy. I mange byer, som Wiesbaden og Aachen, rapporterer ansatte vanskene med å plassere langsiktige arbeidsledige. En enslig mor som har mottatt fellesskapets fordel i fire år ønsker å gå tilbake på jobb om to år, men sliter med hindringene for barnepass og språkproblemer. Språkbarrieren representerer også en enorm hindring for flyktningklienter. Administrerende direktør for Aachen Job Center, Stefan Graaf, tar til orde for tøffere tiltak for å nå mennesker som ikke dukker opp for konsultasjoner.

Fremtiden til det sosiale sikkerhetsnettet

Den politiske avtalen mellom CDU og SPD om innstrammingstiltakene viser at ting forblir spennende både når det kommer til innbyggernes fordeler og grunnleggende sikkerhet. De omtrent 5,5 millioner menneskene som mottar innbyggerens fordel står overfor strengere forhold. I henhold til den nye planen vil alle fordeler, inkludert bistandshjelp, bli kansellert hvis noen går glipp av avtaler på jobbsenteret tre ganger på rad. Disse reformene blir diskutert i en sammenheng som er preget av økende sosiale utgifter: I 2023 utgjorde kostnadene for innbyggernes penger hele 42,6 milliarder euro, en økning på 16 prosent sammenlignet med året før, som Føderalt byrå for samfunnsutdanning rapportert.

Schmiedel er optimistisk om de nye reglene, spesielt med tanke på de som nekter avtaler: "Vi håper at disse tiltakene vil føre til at folk tar mer ansvar igjen og holder avtaler." Imidlertid er det også skepsis til at tøffere sanksjoner kan føre til en mer aggressiv respons - en balansegang som er både sosial og politisk. De neste trinnene i reformpolitikken er avgjørende for å bevege seg i riktig retning mens du forbedrer klienters situasjon.