Tidsendringen er endelig over! Så vi opplever returen til vintertid

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Sommertid slutter 25. oktober 2025: klokkene stilles tilbake med 1 time. Effekter på helse og hverdagsliv.

Am 25. Oktober 2025 endet die Sommerzeit: Uhren werden um 1 Stunde zurückgestellt. Auswirkungen auf Gesundheit und Alltagsleben.
Sommertid slutter 25. oktober 2025: klokkene stilles tilbake med 1 time. Effekter på helse og hverdagsliv.

Tidsendringen er endelig over! Så vi opplever returen til vintertid

Det er på tide igjen: Natt mellom 25. og 26. oktober 2025 vil vi stille klokken én time tilbake. Klokken 03:00 er det bare 02:00 - en time igjen å sove og det siste farvel til sommertid. Returen til sentraleuropeisk tid (CET) markerer en endring som resulterer i en rekke diskusjoner om mening og tull i denne tradisjonen. Celler Presse fremhever at denne tidsendring har en opprinnelseshistorie fra 1916 – introdusert under første verdenskrig for å spare energi for å utnytte energien bedre.

Selve sommertiden ble permanent etablert i 1980 og var opprinnelig ment å redusere energikostnadene. Siden den gang har den vært godt forankret i den europeiske kalenderen. Klokkene stilles frem den siste søndagen i mars og tilbake den siste søndagen i oktober. Til tross for det enhetlige regelverket i EU, er tidsendring fortsatt et heftig omdiskutert tema. En nettbasert EU-undersøkelse i 2018 viste at et klart flertall av innbyggerne ønsker å avskaffe denne endringen. Imidlertid rapporterer SWR at ingen endelig beslutning ennå er tatt på europeisk nivå.

Helseeffekter

Spørsmålet om helsekonsekvensene av tidsendringen diskuteres også jevnlig. Søvnforsker Dr. Hans-Günter Weeß forklarer at skifte av klokkene ofte er forbundet med søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Endringen til sommertid blir spesielt sett på som problematisk fordi den forstyrrer den indre balansen i kroppen vår, som NDR beskriver.

Interessant nok fører tilbake til vinteren færre helseproblemer. Omstillingsprosessen har imidlertid sine fallgruver – i de kommende ukene må sjåførene forvente høyere risiko for ulykker med dyreliv i skumringen. Tall fra DAK viser at rundt 30 % av tyskerne lider av tretthet og søvnforstyrrelser etter tidsendringen. Kvinner og personer mellom 45 og 59 år er spesielt hardt rammet.

Tidens fremtid endrer seg

Debatten om å avskaffe eller opprettholde tidsendringen er fortsatt spennende. Kritikere hevder at permanent bytte egentlig ikke hjelper med å spare energi. Forskere advarer om at permanent sommertid kan føre til et risikabelt mørkt scenario om vinteren, med dagslys først rundt kl. NDR nevner også den økte risikoen for hjertesykdom og migreneanfall etter tidsendringen.

Totalt sett viser det seg at tidsendringen fortsatt er et tveegget sverd: på den ene siden glede over den «lengre» søndagsnatten, og på den andre siden helserisikoen og sosiale belastninger som kan følge med. Det gjenstår å se om vi ikke lenger trenger å endre klokkene på sikt. Uansett blir neste mulighet til å endre klokkeslettet siste søndagen i mars 2026, da vi går over til sommertid igjen.