Trump kunngjør brått kjernefysiske tester – setter dette verdensordenen i fare?

Trump kunngjør brått kjernefysiske tester – setter dette verdensordenen i fare?

Det var en gang atomvåpen i verden, og i dag, 30. oktober 2025, er USA igjen i søkelyset. President Donald Trump beordret nylig USA til «umiddelbart» å gjenoppta testingen av atomvåpen. Det er imidlertid fortsatt uklart om denne beslutningen er rettet mot selve stridshodene eller mot andre komponenter. Hvilke land som spiller en rolle i dette er også uklart. I følge opplysninger fra az på nettet Verden har for tiden anslagsvis 12 241 atomvåpen, og USA har mer enn 5 000 stridshoder. Russland følger tett med rundt 5.459 atomvåpen. De to landene kontrollerer til sammen rundt 90 % av verdens totale atomvåpenlagre.

Situasjonen rundt atomvåpen blir mer eksplosiv, ikke minst på grunn av uttalelsen fra Leonid Slutsky, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, som advarer mot forestående «kaos» dersom Trump faktisk gjenopptar atomprøver. Mens USA, Russland og Kina ikke har gjennomført omfattende atomvåpentester siden 1990-tallet, er Nord-Korea unntaket – en omstendighet som har satt verdenssamfunnet i alarmberedskap. Den siste fullstendige amerikanske atomprøvesprengningen fant sted i 1992.

Det globale atomvåpenlandskapet

Ser man på verdens antall atomvåpen, regnes over halvparten som klar til bruk. Ifølge kildene har USA 3.748 stridshoder i sitt lager, mens Russland anslås å ha mellom 1.000 og 2.000 ikke-strategiske atomvåpen. Taktiske atomvåpen beregnet for direkte bruk på slagmarken er ikke underlagt internasjonale avtaler, noe som kompliserer situasjonen ytterligere.

• USA: 5.177 insgesamt, 3.748 im Vorrat
• Russland: 5.459
• China: etwa 700, im Anstieg

Donald Trump har kalt Kina «langt bak», men innrømmer at Kongeriket i Midten potensielt kan ta igjen om fem år, med estimater som tyder på at Kina kan ha mer enn 1000 operative stridshoder innen 2030. Dette fremhever hvor prekær situasjonen er når det gjelder global sikkerhet.

Et kunstverk av en annen type

La oss nå gå videre til et helt annet tema som ikke har så mye med det første punktet å gjøre, men som likevel gir en spennende vri på historien vår. Claude Monet, en fransk maler, har satt sitt preg på våre hjerter og kunsthistorie gjennom årene. Han ble født 14. november 1840 i Paris, og er kjent som en av grunnleggerne av impresjonismen. Hva gjør verkene hans så spesielle? Det er denne unike stilen han utviklet med blant annet representasjon av lys og farge – et konsept som fortsetter å inspirere mange kunstnere i dag.

Monets mest kjente verk, "Impression, soleil levant" (1872), kalte ikke bare en ny kunststil, men revolusjonerte også kunstverdenen. Maleriene hans fra hagen hans i Giverny, som de berømte vannliljene, er sanne mesterverk som fortsatt er svært populære i Giverny selv etter hans død 5. desember 1926. Monet etterlot seg en betydelig arv som i betydelig grad påvirket det 20. århundres kunst og fortsetter å motivere mange kreative.

Oppsummert, både utviklingen i atomvåpenverdenen og inspirasjonen som kunsten utstråler fra skikkelser som Monet, etterlater sterke impulser i samfunnet vårt. Balansen mellom teknologiske fremskritt og kunstneriske uttrykk er fortsatt et sentralt spørsmål det er verdt å reflektere over.