Revolusjon i Utarp: En bonde oppdager fremtiden til melkeproduksjon!

Revolusjon i Utarp: En bonde oppdager fremtiden til melkeproduksjon!

I Utarp tok bonden Günter Lüken et dristig steg for to år siden og byttet ut tradisjonell Holstein-avl med en nyskapende treraskryss. Målet hans? Å avle opp sunne, melkeproduserende kyr som ikke bare produserer melk av høy kvalitet, men som også er mer motstandsdyktige mot sykdom og stress. Lüken er avhengig av en intelligent kombinasjon av svart og hvitt Holstein storfe, Jerseys og rødt storfe. Som NWZ Online kontrollrapporten isledd,12,12s) av et datastøttet system En optimal blanding av raser er garantert.

Et annet høydepunkt er de fargerike platene som kalvene bærer bak øremerkene. Disse indikerer hvilket rasepar de kommer fra. Dette gjør det mulig for Lüken å spesifikt kontrollere genetikken til dyrene sine. Hans tilgang til et større oksebasseng minimerer risikoen for innavl. Mest bemerkelsesverdig bruker han kjønnsbestemt sæd for å øke antallet kvinnelige avkom. En rød storfe okse holdes også for bedre dekning.

Avl med intelligens

De forskjellige krysningene gir ikke bare en variasjon i fargen på pelsmønstrene - fra mørkebrun til rødbrun - men også svært forskjellige fordeler. De svarte og hvite holsteinene, som er utbredt i Tyskland, regnes som melkegiganter og produserer i gjennomsnitt rundt 30 liter melk per dag. Til sammenligning er Jersey-kyrne mindre og kjent for sin høye melkekvalitet. Og det tyske røde storfeet, som har vært avlet i 140 år, gir robusthet til kryssingen.

Men noe skjer ikke bare i Lükens stall. I følge The Bullvine er 72 prosent av progressive meierier også avhengige av strategisk avl og kryssing av kalver. Dette tiltaket har vist seg å være økonomisk lurt, med premier for krysningskalver som varierer fra $350 til $700 per dyr. I tillegg forventes storfekjøttproduksjonen å falle med 6 prosent i 2025 mens etterspørselen etter melkekviger øker.

Rasemangfold og dens fordeler

Fordelene med kryssavl er mange og gjenspeiles ikke bare i produktiviteten, men også i dyrenes helse. Kryssavlede kalver har 2 til 4 prosent lavere dødelighet og viser bedre fôreffektivitet. Slaktekvaliteten forbedres også, noe som fører til høyere priser når de markedsføres.

Oppsummert er Günter Lükens beslutning et betydelig skritt mot bærekraftig landbruk. Arbeidet med å bevare gamle og robuste raser er avgjørende i en tid hvor mange bedrifter står overfor utfordringer innen dyrehold. Det er forsøk på å fremme andre truede husdyrraser som den røde storfe Harz og Bentheimer-landsgrisen, som Kirsi skriver viser. Bevaring av rasemangfold er fortsatt et sentralt anliggende for å gjøre landbruket bærekraftig og livlig.