Suche
Mein Konto
Delegering i medisinsk praksis: Slik avlaster et sterkt team arbeidsmengden!
Dr. Martin Riffelmann rapporterer om innovativt teamarbeid i Schmallenberg og forbedring av pasientbehandlingen ved å delegere medisinske oppgaver.
Delegering i medisinsk praksis: Slik avlaster et sterkt team arbeidsmengden!
I dagens verden, når presset på leger øker, er nye tilnærminger for å forbedre pasientbehandlingen mer etterspurt enn noen gang. Dr. Martin Riffelmann, allmennlege fra Schmallenberg, rapporterer i en feltrapport om de positive effektene av et mangfoldig team i sin "360° Person" praksis. Han ansetter ikke bare leger, men også en hotellsjef for telefontjenesten og en geriatrisk sykepleier i resepsjonen. Totalt 30 ansatte sørger for at praksisen dekker et nedslagsfelt på 84 byer og gjennomfører også hjemmebesøk. Ärztezeitung understreker at teamarbeid og til slutt forbedret pasientbehandling ved å delegere oppgaver.
Men hvordan fungerer det egentlig? Nasjonalforeningen for helsetrygdleger (KBV) forklarer at legetjenester delegeres til ikke-medisinsk personell dersom de har fullført opplæring i tilsvarende legeprofesjon. Ulike tjenester kan delegeres, for eksempel enkle måleprosedyrer eller blodprøver. I følge EBM er reiseregninger også mulig for pasienter som ikke kan besøke praksisen av medisinske årsaker (KBV).
Delegering: potensial og begrensninger
Delegering oppfyller ikke bare mange yngre legers ønske om bedre arbeidsdeling, men åpner også for muligheter for en mer effektiv omsorgsstruktur. Dr. Nadja Mayer-Wingert, professor i helse- og sosialledelse, understreker behovet for å ansette godt utdannet personale for å optimalisere omsorgen. FOM-universitetet utdanner spesifikt primærhelsetjenesteledere som spesialiserer seg på poliklinisk sektor. I tillegg tester erstatningsfond for tiden ut nye delegasjonskonsepter i landlige regioner for å forbedre omsorgen der (Ärztezeitung).
Det er imidlertid også juridiske og kontraktsmessige rammebetingelser å vurdere. I følge Ärzteblatt, kan alldsb06b ikke delegeres oppgave. Dette betyr at anamnese, diagnose og behandlingsavgjørelser overlates til legene. Leger må også sørge for nøye dokumentasjon når de yter delegerte tjenester. Til syvende og sist er legen ansvarlig for sine egne feil, så vel som for sine ikke-medisinske ansatte.
Et skritt inn i fremtiden
Dirk Ruiss, leder av erstatningsforsikringsforeningen vdek, etterlyser opprettelsen av en strukturert delegasjonskatalog som definerer klare regler og finansieringsmodeller for delegering av medisinske tjenester. Et slikt initiativ kan ikke bare redusere byråkratiet, men også sikre enhetlig omsorg. Riffelmann støtter denne tilnærmingen fordi den kan tjene som et praktisk verktøy for primærleger. Mulighetene for delegering er tross alt like varierte som pasientenes behov.
Hvordan viser det at integrering av ikke-medisinsk personell i medisinsk praksis er et avgjørende skritt inn i fremtiden. Med gjennomtenkte konsepter og en sterk lagånd kan pasientbehandlingen optimaliseres på alle måter. Delegering blir dermed en viktig komponent for å møte den økende utfordringen i helsevesenet. Det gjenstår å se hvordan denne utviklingen vil utfolde seg.