Neuss husker ofrene for novemberpogromen: ansvar kreves!

Neuss husker ofrene for novemberpogromen: ansvar kreves!

Den 10. november 2025 fant det sted en imponerende minnetime i Neuss for å minnes ofrene for novemberpogromen i 1938. På denne minneverdige dagen samlet representanter for det jødiske samfunnet, de kristne kirkene, politikk samt studenter og borgere seg ved minnesmerket på Promenadenstrasse for å ta en pause og minnes sammen. Ordfører Reiner Breuer åpnet arrangementet med en rørende tale der han minnet om ødeleggelsen av jødiske butikker og brenningen av Neuss-synagogen natt til 9. til 10. november 1938. Han gjorde det klart at ansvaret for det som skjedde i fortiden også spiller en viktig rolle i nåtiden.

Økningen i antisemittiske hendelser i Tyskland er spesielt alarmerende, som Breuer rapporterte. I 2024 ble det registrert 940 tilfeller i Nordrhein-Westfalen, noe som representerer en økning på 42 prosent sammenlignet med tidligere år. Denne utviklingen kaster en skygge over den sosiale virkeligheten og spørsmålet om hvordan vi må håndtere den. I forbindelse med minnemarkeringen minnet Bert Römgens, styreleder for Neuss Jewish Community, de ødeleggende konsekvensene av forfølgelsen av jødiske familier. Han snakket også om den skjerpede sikkerhetssituasjonen for jøder som har eksistert siden Hamas-terrorangrepet 7. oktober 2023. «Vi må ta et aktivt standpunkt mot antisemittisme», oppfordret han.

Minnets rolle

Arrangementet ga også plass for elever fra Erft omfattende skole til å rapportere om deres minnetur til Auschwitz. Hennes møte med samtidsvitnet Hanna Kleinberg var spesielt rørende, da hun ga ungdommene levende innsikt i ofrenes skjebne. Studentene holdt ett minutts stillhet for den myrdede Neuss Lehmann-familien og resiterte et dikt som diskuterte smerte, tap og håp. Bidragene deres gjorde det klart at minne ikke bare er fortid, men også et nøkkelspørsmål for nåtid og fremtid.

Minnedagen ble supplert med ordene til Dorothea Gravemann, som kommer fra Foreningen for kristen-jødisk samarbeid. Hun snakket om den statsorganiserte volden i 1938 og polariseringen som har blitt observert i den offentlige samtalen siden 2023. Hun understreket også viktigheten av å ikke bagatellisere eller relativisere antisemittiske posisjoner. Dette bekreftes også av definisjonen av antisemittisme, som beskrives som fiendtlighet eller diskriminering av jøder som religiøs eller etnisk gruppe. Denne formen for hat har manifestert seg gjennom historien i ulike former, fra subtil diskriminering til ekstreme voldshandlinger.

Antisemittisme gjennom tidene

Antisemittisme har en lenge kjent, men smertefull historie. Det går tilbake til antikken, hvor jøder ofte kom i konflikt med det polyteistiske miljøet på grunn av sin monoteistiske religion. Denne rivaliseringen fortsatte inn i middelalderen, da antisemittiske synspunkter ble manifestert i kristen undervisning. Begrepet "antisemittisme", laget av Wilhelm Marr i 1879, beskriver ikke bare en form for rasistisk hat, men har også mutert i moderne tid til å omfatte både religiøse og politiske dimensjoner. Den moderne verden har sett en økning i antisemittiske uttrykk, ofte forsterket av konspirasjonsteorier og sosial uro, spesielt i konteksten av Midtøsten-konflikten.

Ordfører Breuer avsluttet minnestunden med en innstendig appell: "Erindring er den sterkeste beskyttelsen mot å glemme, for dette trenger vi mot og en stemme." Dette budskapet blir stadig mer relevant når vi møter nåtidens utfordringer og integrerer fortidens lærdommer i livene våre i dag.