Kritikk mot dyreholdsmerkeloven: Byråkratiet vokser, løsninger mangler!

Kritikk mot dyreholdsmerkeloven: Byråkratiet vokser, løsninger mangler!

Diskusjonen om dyreholdsmerking fortsetter å ta fart i Tyskland. 11. juli 2025 ble det vedtatt viktige endringer, som først og fremst berører fristene for merking av mat med informasjon om husdyrhold. Dette ble godkjent på et møte i Forbundsrådet, som rapportert av baden-wuerttemberg.de. Den opprinnelige fristen ble vurdert til å være for kort fordi mange av de nødvendige strukturene i de føderale statene ble opprettet sent. Derfor er overgangsforskriften i husdyrmerkeloven § 40 paragraf 2 nå forlenget med syv måneder frem til 1. mars 2026, for å gi de berørte næringsmiddelbedriftene mer tid til å implementere kravene.

Det nye lovutkastet, introdusert av koalisjonsfraksjonene CDU/CSU og SPD, er imidlertid ikke uten kritikk. Ved den siste avstemningen 26. juni 2025 i Forbundsdagen ble det stemt mot utkastet. Opposisjonen, inkludert AfD og Allianse 90/De Grønne, uttrykte bekymring og pekte på de eksisterende svake punktene. Bundestag.de viser til at kravene spesielt kun gjelder ferskt svinekjøtt og at viktige salgskanaler som restauranter og uteservering ikke er tatt hensyn til.

Det kreves omfattende reform

Minister Peter Hauk fra Baden-Württemberg har allerede tatt til orde for fullstendig opphevelse av dyreholdsmerkeloven fordi den etter hans mening kommer til kort og ikke tilbyr et helhetlig konsept for omstrukturering av dyrehold. Han kritiserer også den enorme mengden byråkrati knyttet til denne loven. Denne oppfatningen støttes av de mange tilbakemeldingene fra gårder om at de administrative kravene legger en unødig belastning på dem, mens merkekravet ikke gir full åpenhet om oppdrettsforholdene.

Et sentralt kritikkpunkt er at det eksisterende regelverket også er mangelfullt når det gjelder oppdrettsnivå 3 og 4 for slaktegris. Mange produsenter føler også at de blir dårligere stilt av EU-lovgivningen, noe som øker konkurransepresset ytterligere. Baden-Württemberg understreker at kravene kun gjelder den «feende» fasen av livet, noe som sterkt begrenser fokuset på merkingen.

krav på europeisk nivå

Et annet diskusjonspunkt er behovet for en grunnleggende reform av dyreholdsmerkingsloven for å sikre at dyr fra utlandet som er oppdrettet i Tyskland også oppfyller lokale standarder. Som dokumentert i Forbundsdagen, støtter mange interessenter ideen om at de statlige finansieringskriteriene for stabile konverteringer må gjøres mer praktiske og anvendelige for å sikre faktisk bruk.

Oppsummert kan det sies: Diskusjonen om dyreholdsmerking er fortsatt humpete. Mens noen aktører ønsker å se et tydelig fremskritt, er andre skeptiske og krever endringer for å skape et rettferdig konkurransegrunnlag for innenlandsk landbruk. Utviklingen er fortsatt spennende og vil helt sikkert bli fulgt opp på neste møte i landbruksministerkonferansen 28. mars 2025.