Overvåking i fokus: Mannheim-modellen varsler innbyggerne!

Overvåking i fokus: Mannheim-modellen varsler innbyggerne!

Et spennende pilotprosjekt for videoovervåking testes for tiden ut i Mannheim, som allerede vekker stor begeistring i andre byer. Mens hun ruslet gjennom byen, la Svenja, en kvinne i slutten av trettiårene, merke til flere overvåkingskameraer på torget som ikke bare filmet, men også analyserte oppførselen hennes. Totalt er det installert 70 kameraer i Mannheim, 46 av disse bruker smart programvare som gjør dem i stand til å gjenkjenne bevegelsesmønstre. Overvåkingsenhetene forvandler folk til pinnefigurer og registrerer bevegelser som slag, spark eller til og med aggressive stillinger. Som netzpolitik.org rapporterer, har den såkalte «Mannheim-modellen» vært aktiv siden 2018 og er ment å dokumentere både kriminelle "normal" oppførsel.

Overvåking foregår i Mannheim politiets kommando- og situasjonssentral, hvor det slås alarm ved mistenkelige bevegelser. Det som er spesielt: Opptak lagres i minst 72 timer og kan til og med oppbevares i opptil 28 dager eller lenger hvis de er relevante for politiet. Til tross for sikkerhetsaspektene er det en blandet stemning blant Mannheim-befolkningen; noen innbyggere føler seg tryggere, mens andre er kritiske til overvåking.

Sikkerhet og teknologi

I en handlingsplan presentert av innenriksminister Thomas Strobl og ordfører Christian Specht, diskuteres videoovervåking som en del av strategien for mer sikkerhet i Mannheim. Det er for tiden installert 68 overvåkingskameraer i byen, hvorav 10 har kunstig intelligens. Disse AI-kameraene er programmert til å oppdage visse bevegelser, noe som gjør det mulig for politiet å bli varslet, som SWR rapporterer. Planen er å kontinuerlig øke antall AI-utstyr frem til utgangen av 2026. I tillegg bør rettsgrunnlaget for overvåking sikres ved en ny juridisk uttalelse, som kan legitimere bruken ytterligere.

Sikkerhetsmyndighetene understreker at teknologiene fortsetter å lære og antallet falske alarmer går ned. Imidlertid fortsetter menneskelige politifolk å bestemme om de skal gripe aktivt inn etter å ha analysert videoene. Innføringen av en våpenforbudssone i deler av sentrum, som har vært gjeldende siden desember 2023, viser også at Mannheim satser på forebygging, spesielt på helgekveldene.

Globalt perspektiv

Det er også spennende å se utover bygrensene: en studie fra Berlins databeskyttelsesselskap heyData viser at videoovervåking får forskjellige dimensjoner over hele verden. Beijing har over 800 000 kameraer i bruk, mens i London for eksempel overvåker rundt en million kameraer, med tettheten det er rundt 600 kameraer per kvadratkilometer. For tyske byer er imidlertid antallet offentlige kameraer relativt lavt fordi strenge retningslinjer for databeskyttelse som GDPR gjelder, som innebærer mange restriksjoner, som ComputerBild beskriver. Disse forskjellene viser at bruken av overvåkingsteknologi avhenger sterkt av den respektive sosiale konteksten.

Med de pågående diskusjonene om riktig bruk av overvåkingsteknologier er det klart at temaet blir mer og mer presserende og at både sikkerhetsaspekter og databeskyttelse må tas på alvor. Mannheim-modellen kan tjene som eksempel for andre byer for å sette i gang lignende tilnærminger. Men spørsmålet gjenstår: Hvor mye overvåking er nødvendig for å sikre sikkerheten uten å gli inn i en overvåkingstilstand?