Minne i Paris: vake for ofrene for massakren i 1961

Minne i Paris: vake for ofrene for massakren i 1961

Fredag ​​kveld samlet flere hundre mennesker seg ved Pont Saint-Michel i Paris for å minnes algerierne som ble ofre for en forferdelig massakre 17. oktober 1961. Disse tragiske hendelsene, utført av fransk politi mot fredelige algeriske demonstranter, forblir en smertefull del av det kollektive minnet og forblir politisk eksplosive. Siden den gang har over 80 organisasjoner, fagforeninger og politiske partier bedt franske myndigheter om å offisielt anerkjenne denne statlige forbrytelsen, som Bondy Blog rapporterer.

Den natten for over seks tiår siden ble mer enn 100 algeriere drept og over 12 000 demonstranter arrestert. Demonstrasjonen var rettet mot et rasistisk portforbud innført av den daværende regjeringen. Fatima Besseghir, datter av en av demonstrantene, ga en rørende beretning om torturen faren ble utsatt for på Château de Vincennes. Disse personlige historiene avslører de dype sårene etter dette kapittelet i fransk historie.

Erindring og krav

Minnebegivenheten, som fant sted 17. oktober 2025, hadde som mål å hedre ofrene for rasistisk og kolonial vold fra den franske statens hender. Samlingen ble deltatt av en rekke støttespillere, inkludert den store moskeen i Paris, som også arrangerte et minnearrangement. Chems-Eddine Hafiz, rektor for moskeen, understreket behovet for å anerkjenne 17. oktober for forsoning mellom det franske og det algeriske folket. I denne sammenheng er det gjentatte oppfordringer om å gi tilgang til arkivene fra Algerie-krigen og å lære kolonitiden rettferdig, som også kan leses på nettstedet Survie.

En annen sentral bekymring for arrangørene var kravet om et nasjonalt museum i Frankrike som ville undersøke kolonialismens historie omfattende. I møte med kolonialismen er det viktig å bringe selvbestemmelse og stemmene til de berørte frem i forgrunnen. Samia Messaoudi, en sentral skikkelse i minnekulturen, understreket også hvor viktig det var å stifte hennes organisasjon «Au nom de la mémoire» i 1990 for å holde minnet om massakren i live.

Kritikk og anerkjennelse

Men diskusjonen om kvalifiseringen av 17. oktober 1961 som en statlig forbrytelse er fortsatt politisk sensitiv og kontroversiell. Statsviter Olivier Le Cour Grandmaison pekte på ansvaret til Maurice Papon, den daværende politiprefekten i Paris, som ble holdt ansvarlig for massakrene. Emmanuel Macron beskrev handlingene som «utilgivelige forbrytelser» i 2021, men regjeringens offisielle kurs er fortsatt ambivalent. En resolusjon som anerkjente massakren ble introdusert i februar 2024 av MP Sabrina Sebaihi og vedtatt av nasjonalforsamlingen, men ble kraftig modifisert.

Denne utviklingen er i sammenheng med en bredere debatt om kolonivold, som ikke er begrenset til fortiden, men også reiser aktuelle sosiale spørsmål. Historiske hendelser som protestene i Algerie i 1945 og de brutale reaksjonene fra den franske regjeringen under avkoloniseringen har vist at vold var en sentral del av kolonial praksis, og at dette dessverre fortsatt har ringvirkninger i dag, som Federal Agency for Civic Education påpeker.

Historiker og mediedekning etter massakrene var ofte misvisende og støttet den offisielle versjonen av hendelsene. Koreograf Mehdi Slimani har satt dette viktige kapittelet i fokus med et stykke som har blitt godt mottatt siden premieren i 2011. Minnebegivenheten og de pågående kravene om anerkjennelse og rettferdighet er avgjørende skritt mot en helbredende erindringskultur som ikke bare fremmer glemsel, men også et aktivt engasjement i kolonitidens fortid.