Essen feirer jødiske sportslegender: Vandreutstillingen åpner!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En vandreutstilling i Essen viser jødiske sportslegender og tar for seg deres forfølgelse. Åpning 21. juli 2025.

Eine Wanderausstellung in Essen zeigt jüdische Sportlegenden und thematisiert deren Verfolgung. Eröffnung am 21. Juli 2025.
En vandreutstilling i Essen viser jødiske sportslegender og tar for seg deres forfølgelse. Åpning 21. juli 2025.

Essen feirer jødiske sportslegender: Vandreutstillingen åpner!

Vandreutstillingen «Mellom suksess og forfølgelse – jødiske stjerner i tysk idrett frem til 1933 og etter» vil bli presentert i Grugapark Essen fra 21. til 26. juli 2025. Åpningen fant sted i dag i nærvær av Sylvia Löhrmann, kommissær for antisemittisme, og Andrea Milz, statssekretær for idrett og frivillighet. Denne utstillingen tar på imponerende vis for seg livene til jødiske idrettsutøvere som både feiret suksess i tysk idrett og ble utsatt for alvorlig forfølgelse. Målet er å minnes idrettsutøverne som ble ekskludert på grunn av sin jødiske tro og dermed sende et tydelig signal mot antisemittisme og eksklusjon, som [land.nrw] melder.

Utstillingen vil bli presentert som en del av FISU World University Games 2025 i Essen og bygger en bro fra fortid til nåtid. Jødisk sport i Tyskland har en lang, om enn tragisk, historie; Mange jødiske idrettsutøvere ble diskriminert og forfulgt under naziregimet. Det er desto viktigere å anerkjenne deres bidrag til utviklingen av moderne sport i Tyskland. Initiativet er støttet av Senter for tysk idrettshistorie. V. i samarbeid med partnerinstitusjoner og DFB, det tyske olympiske idrettsforbundet og den føderale regjeringen for kultur og medier.

De jødiske idrettspionerene

Utstillingen presenterer en rekke biografier om jødiske idrettspionerer. Disse inkluderer storheter som Walther Bensemann, en fotballpioner, Lilli Henoch, ti ganger tysk friidrettsmester, og Julius Hirsch, en nasjonal fotballspiller. Ralph Klein, den israelske og senere tyske nasjonale basketballtreneren, og Helene Mayer, en olympisk fektingmester, blir også hedret. Disse idrettsutøverne er ikke bare kjent for sine atletiske prestasjoner, men også for deres kamp mot diskrimineringen de møtte. "Utstillingen skaper en forbindelse til nåtiden," sier [juedische-sportstars.de], som understreker viktigheten av disse temaene.

De jødiske idrettsutøverne oppnådde ikke bare seire, men satte også et eksempel for jødisk identitet innen sport. Jødiske idrettsutøvere som Emanuel Lasker, verdensmester i sjakk, og Nelly Neppach, tysk tennismester, hadde stor innflytelse på internasjonal idrett. Likevel forble de ofte vanskeligstilt, for eksempel Gretel Bergmann, som satte tysk rekord fire uker før de olympiske leker i 1936, men ikke fikk delta. Slike historier illustrerer den alvorlige virkningen av antisemittisme i tysk idrett.

Antisemittisme i idretten – før og nå

Antisemittisme i idretten er ikke et nytt fenomen. Allerede på 1800-tallet, da mange jøder var aktive i tyske idrettsklubber, begynte antisemittiske tendenser å ha innflytelse. Denne utviklingen førte ikke bare til diskriminering av jødiske medlemmer, men også til at mange jødiske idrettsutøvere ble ekskludert fra klubbene sine. Den ariske paragrafen, som ble innført i østerrikske turnklubber i 1901, er et eksempel på hvordan systematisk ekskludering fungerte. Historiske antisemittiske fordommer har satt sitt preg på idretten frem til i dag, som en rekke aktuelle hendelser viser. Et eksempel er de sportslige uttakene til Fethi Nourine og Mohamed Abdalrasool fra de olympiske leker i 2021 for å unngå møter med israelske idrettsutøvere. Slike hendelser understreker relevansen til utstillingen, som ikke bare ser på den historiske konteksten, men også synliggjør nåtidens utfordringer.

Vandreutstillingen er et skritt i riktig retning for å bekjempe antisemittisme og eksklusjon. I et videre fokus vil det også belyse arbeidsforholdet til jødiske idrettsutøvere i Tyskland og bidra til å øke bevisstheten. Suksessen til denne innsatsen avhenger imidlertid av idrettsforeningenes vilje til å ta tak i dette problemet.

Dette er ikke bare et tilbakeblikk på glemte suksesser, men også en oppfordring til aktivt å bekjempe diskriminering og fremme en inkluderende idrettskultur.